Kontant betaling ved levering beskriver ikke alle måtene en kunde betaler på

En undersøkelse fra Verdensbanken viser hvorfor selgere bør skille mellom betaling ved levering og bruk av telefon og kort i butikk.

Originalanalyse fra Influence IQ av 4 landutgivelser av Verdensbankens Global Findex, basert på intervjuer i 2024.

Sammendrag

Å velge kontant betaling ved levering betyr ikke nødvendigvis at noen unngår digitale betalinger ellers. I gruppen avklart gjennom undersøkelsens kontospørsmål fant analysen vår av svar fra 2024 en vektet andel som rapporterte telefon- eller kortbetaling i butikk, på 32,1 % i Indonesia, 55,0 % i Malaysia, 34,3 % på Filippinene og 67,6 % i Thailand. Hvert tall gjelder respondenter som hadde kjøpt noe på nett for levering, vanligvis betalte kontant ved ankomst og svarte ja eller nei på spørsmålet om butikkbetaling. Dette er prosentandeler av personer, ikke bestillinger eller forbruk.[1][2][3][4]

Spørsmålene kom etter en avklaring om konto, debetkort eller mobilpengetjeneste, så resultatene beskriver ikke alle nettkunder. Vi analyserte hvert land separat med Verdensbankens Global Findex 2025-utgivelse, som inneholder intervjuer fra 2024. Vi undersøkte også vekting og vurderte betalingshyppighet der de mindre gruppene ga grunnlag for det. For bedrifter og innholdsskapere som selger produkter, er betydningen praktisk: Spør om kjøpet kunden står overfor før et betalingsvalg behandles som en beskrivelse av personen.

En liten bedrift mottar en bestilling merket «kontant betaling ved levering». Merkingen er nyttig for å ordne betalingen. Den blir mindre nyttig når teamet gjør den til en kundeprofil: noen som ikke bruker kort, trenger opplæring i mobilbetaling eller vil avvise alle nettbetalingsvalg.

Dette er en illustrerende situasjon, ikke en observert kundehistorie. Den fanger spørsmålet bak analysen: Hvor mye kan en selger slutte fra måten noen vanligvis betaler for nettkjøp som leveres?

Vi lette etter et direkte svar i besvarelser fra de samme personene. Blant dem som rapporterte at de vanligvis betalte kontant når et nettkjøp ankom, rapporterte noen også bruk av telefon eller kort til betaling i butikk? Det gjorde de i hvert av de 4 landsutvalgene. Overlappingen gir selgere grunn til å holde de 2 kontekstene atskilt.

2 kjøp, 2 betalingskontekster

En pakke og illustrerte kontanter står ved en inngangsdør; ved siden av vises en handlepose, betalingsterminal, telefon og kort.
Betalingsmåten som velges for et kjøp med levering, og betalingsmåten som brukes i butikk, er separate spørsmål. Konseptuell illustrasjon, ikke undersøkelsesdata.

Hvem inngår i sammenligningen av kontant betaling ved levering?

Sammenligningen begynner med en bestemt spørsmålsrekkefølge. Respondentene oppga at de selv hadde brukt telefon eller datamaskin til å kjøpe noe på nett som ble levert i de foregående 12 månedene. Deretter oppga de at de vanligvis betalte kontant når det ankom. Kjøp ordnet utelukkende gjennom en telefonsamtale var utenfor netthandelsspørsmålet.[5]

«Vanligvis» er viktig. Undersøkelsen fastslo ikke at disse personene alltid brukte kontanter. De som svarte «begge» på spørsmålet om vanlig betalingsmåte, utgjorde en egen kategori og er ikke med her. Svaret fastslår heller ikke en lik fordeling mellom kontant- og nettbetaling.

Det finnes en annen viktig avgrensning før disse spørsmålene. Det opprinnelige spørreskjemaet brukte svar om konto, debetkort eller mobilpengetjeneste til å avgjøre hvem som fikk dem. Gruppen vår kommer derfor fra den avklarte populasjonen. Vi kan ikke bruke resultatene til å beskrive personer uten konto eller estimere andelen av alle kunder med kontant betaling ved levering som bruker digitale betalinger.

I hovedberegningen beholdt vi respondentene som vanligvis betalte kontant og svarte ja eller nei på om de hadde betalt i butikk med telefon eller kort de foregående 12 månedene. Det gir en sammenligning mellom 2 svar fra samme person, fremfor å kombinere uvedkommende nasjonalstatistikk.

Mange som vanligvis betalte kontant, brukte også telefon eller kort i butikk

Hovedresultatene viser andelen som rapporterte minst 1 telefon- eller kortbetaling i butikk i de foregående 12 månedene. De er vektet med den endelige undersøkelsesvekten levert for hvert land.[1][2][3][4][7]

Kontant betaling ved levering og telefon- eller kortbruk i butikk

Telefon- eller kortbruk i butikk blant respondenter som fikk spørsmålene etter avklaring, rapporterte et levert nettkjøp, vanligvis betalte kontant ved ankomst og svarte ja eller nei på spørsmålet om butikkbetaling.

Datatabell: Kontant betaling ved levering og telefon- eller kortbruk i butikk
LandMed undersøkelsesvekterUten undersøkelsesvekterRespondenter som svarer ja eller nei
Indonesia32,1 %28,2 %209
Malaysia55,0 %51,6 %157
Filippinene34,3 %21,8 %197
Thailand67,6 %69,8 %139
Intervjuer fra 2024. Dekningen av kjente svar var fullstendig i Indonesia, Malaysia og Thailand og mer enn 99 % etter undersøkelsesvekt på Filippinene. Vektede og uvektede estimater bruker samme respondenter. Antallet viser hvor mange respondenter som gir et ja/nei-svar, ikke størrelsen på landets befolkning eller antallet transaksjoner.

Metodedelen viser hvordan ukjente svar påvirker estimatet. Grensene ved manglende svar er atskilt fra utvalgsusikkerhet.

Utvalgsstørrelsene i den første tabellen teller personer som svarte på butikkspørsmålet, ikke et lands populasjon av kunder med kontant betaling ved levering. En som kjøpte 1 gang, og en som kjøpte gjentatte ganger, gir hver 1 besvarelse. Undersøkelsesvekten bestemmer bidraget til den vektede beregningen; den gjør ikke svarene til et antall kjøp.

En person kan inngå i begge grupper uten motsetning: vanligvis betale kontant for leverte nettkjøp og ha betalt med telefon eller kort i butikk. For en selger er det nyttige funnet selve overlappingen. Undersøkelsen ba ikke personen velge mellom 2 permanente identiteter, «kontantkunde» og «digital kunde».

Tallene sier ikke hvor mange nettbestillinger som ble betalt kontant, hvor mye penger som skiftet hender, eller om en bestemt kjøper ville byttet betalingsmåte. Vi bruker dem heller ikke som en landrangering. Estimatene beskriver separate undersøkelsesgrupper med ulike utvalg og feltarbeidsperioder.

Hvorfor vise vektede og uvektede resultater sammen?

En respondent representerer ikke nødvendigvis like mange personer som en annen. Verdensbankens endelige vekter tar hensyn til ulike utvalgssannsynligheter og justerer utvalget med populasjonsinformasjon. Vi brukte de leverte vektene uten avkorting eller sammenslåing på tvers av land.[6]

Den uvektede beregningen stiller et enklere spørsmål: Hvilken andel av personene som svarte i det publiserte utvalget, svarte ja? Å vise den ved siden av det vektede estimatet gjør vektingens rolle synlig.

Begge prosentkolonnene i hovedresultattabellen bruker de samme respondentene og de samme ja/nei-svarene. Bare bidraget fra hver respondent endres.

Filippinene illustrerer hvorfor kontrollen bør stå ved hovedfunnet. Det vektede estimatet er 12,5 prosentpoeng over det uvektede, basert på de uavrundede beregningene. Overlappingen finnes med begge beregninger, men den estimerte størrelsen er følsom for hvordan respondentene vektes.

Vi analyserte ikke hvilke demografiske kjennetegn som forklarer vektingsforskjellen, og den beskriver ikke atferdsendring over tid. Når en selger eller forsker siterer resultatet for Filippinene, bør merkingen som vektet og den tilhørende følsomhetskontrollen beholdes, fremfor å behandle 34,3 % som en nøyaktig andel av dagens kunder.

Tidligere bruk av en betalingsmåte betyr ikke at den brukes regelmessig

Butikkspørsmålet dekker enhver bruk i de foregående 12 månedene. Et oppfølgingsspørsmål spurte brukerne hvor ofte de betalte med telefon eller kort i en typisk måned. Dette skiller sporadisk bruk fra en hyppigere rutine innenfor den mindre gruppen som rapporterte bruk i butikk.[5]

Hvor ofte betalte butikkbrukere med telefon eller kort?

Hyppighet i en typisk måned blant respondenter som vanligvis betalte kontant, rapporterte telefon- eller kortbruk i butikk og ga et kjent hyppighetssvar. Denne nevneren er mindre enn i hovedsammenligningen.

Datatabell: Hyppighet av telefon- eller kortbetaling i butikk
LandUkentligMånedligSjeldnere enn månedlig
Indonesia21,9 %28,1 %50,1 %
Malaysia51,5 %30,8 %17,8 %
FilippineneVises ikkeVises ikkeVises ikke
Thailand55,2 %25,0 %19,8 %
Vektede prosenter fra intervjuer i 2024; avrunding kan gi summer som avviker fra 100 %. Kilden koder et hyppighetssvar med «aldri» innenfor «sjeldnere enn månedlig». Filippinenes hyppighetsfordeling vises ikke fordi undergruppen ikke oppfylte de forhåndsdefinerte kriteriene for respondentantall og effektiv størrelse beregnet bare fra vektene.

Den siste detaljen påvirker lesningen av den første raden. Indonesias 50,1 % i den laveste kategorien bør ikke beskrives som en gruppe med regelmessig månedlig digital betalingsvane. Kategorien er bred, og spørsmålet om en typisk måned er forskjellig fra det tidligere spørsmålet om enhver bruk gjennom 1 år.

For disse fordelingene med tilstrekkelig datagrunnlag var svarene om hyppighet fullstendige i Indonesia og Thailand og dekket mer enn 99 % etter undersøkelsesvekt i Malaysia. Malaysias grenser ved manglende svar, avrundet utover, er 51–52 % ukentlig, 30–32 % månedlig og 17–19 % sjeldnere enn månedlig. Hver kategori har sin egen grense; de øvre endepunktene danner ikke en fordeling. Med fullstendige svar sammenfaller Indonesias og Thailands grenser med de viste estimatene.

Filippinene er fortsatt med i hovedanalysen. Bare hyppighetsfordelingen holdes utenfor sammenligningen fordi den mindre undergruppen ikke oppfylte de forhåndsspesifiserte kriteriene for respondentantall og effektiv størrelse beregnet bare fra vektene. Et tomt hyppighetsresultat betyr at datagrunnlaget var for tynt for fordelingen, ikke at ingen brukte betalingsmåtene.

Hva bør en selger gjøre med funnet?

Begynn med informasjonen et betalingsvalg faktisk gir. Det kan fortelle teamet hvordan betaling for en bestilling skal kreves inn. Det forklarer ikke alene kundens grunn, trygghet, tilgang til finansielle tjenester eller erfaring andre steder.

For en innholdsskaper som lanserer fysiske produkter, eller en bedrift som selger via sosiale medier, er skillet viktig når bestillingsinstruksjoner skrives. Forklar hvilke betalingsmåter bedriften faktisk godtar, når betaling forfaller, og hva som skjer ved levering. Unngå å legge til en historie om kundens ferdigheter eller motiver med mindre kunden har gitt den.

Det samme skillet kan forbedre kundeundersøkelser. I stedet for å spørre «Hvorfor bruker du ikke digitale betalinger?» kan du prøve «Hva gjorde kontant betaling ved levering til riktig valg for dette kjøpet?» Det andre spørsmålet gir rom for en person som allerede betaler digitalt i en annen sammenheng. Still et separat spørsmål hvis du trenger å forstå den andre sammenhengen.

Mulige forklaringer kan bli spørsmål til selgerens egne kunder. De er ikke funn fra denne studien. Undersøkelsesfeltene identifiserer ikke tillit til en bestemt butikk, en leveringsbekymring, tilgjengelige penger eller en grunn til å velge kontanter. Å rapportere en slik forklaring som årsaken ville tilført informasjon dataene ikke inneholder.

Analysen velger heller ingen betalingspolicy. Å beholde, fjerne eller endre et betalingsvalg involverer bedriftens egne kostnader, drift og kundedokumentasjon. Resultatet vårt støtter et bedre startspørsmål, ikke et løfte om at en endring øker salget.

Observer valget, spør om kjøpet og avklar instruksjonene

En pakke, kontanter og en skriveplate er koblet til en butikk med snakkebobler, deretter til et ark med betalingssymboler ved en blyant.
  1. Registrer valget

    Beskriv betalingen valgt for denne bestillingen uten å gi kunden en bredere merkelapp.

  2. Spør om dette kjøpet

    Bruk et valgfritt spørsmål for å forstå hvorfor kunden valgte metoden for denne bestillingen.

  3. Avklar instruksjonene

    Forklar metodene som faktisk tilbys, når betaling forfaller, og hva som skjer ved levering.

En praktisk arbeidsflyt for selgere, ikke undersøkelsesdata. Skill mellom det en bestilling viser, og det kunden forklarer.

En fiktiv selger bruker skillet i praksis

Se for deg en innholdsskaper som selger trykte notatbøker og tilbyr betaling i kassen eller kontant ved levering. I dette fiktive eksemplet viser en bestillingsregistrering at kunden valgte kontanter.

Selgerens første utkast til et kundenotat sier: «Denne kjøperen bruker ikke nettbetaling.» Bestillingsregistreringen støtter ikke påstanden. Et mer nøyaktig notat er: «Kontant betaling ved levering valgt for denne notatbokbestillingen; grunn foreløpig ukjent.»

Selgeren stiller deretter et valgfritt spørsmål: «Hva gjorde denne betalingsmåten best for denne bestillingen?» I det fiktive svaret sier kunden at noen andre skal motta pakken og ordne betalingen. Selgeren registrerer forklaringen som kundens beretning om dette kjøpet. Den gjøres ikke til en regel om andre kjøpere.

En separat, valgfri samtale fastslår at den samme fiktive kunden betaler med kort i butikker. Svaret kan stå ved siden av valget av betalingsmåte ved levering. Det opphever ikke valget, beviser ikke vilje til å forhåndsbetale neste bestilling og fastslår ikke hvilken betalingsforklaring som vil overbevise kunden.

Selgeren bekrefter leveringsordningene og retter den udokumenterte kundemerkingen.

Kopier dette arbeidsarket for betalingskontekst

Bruk feltene i et eksisterende dokument for kundeundersøkelse eller bestillingsgjennomgang. Ingen registrering nødvendig.

1. Kjøpskontekst: [produkt] · [salgskanal] · [leveringsordning]. Skill denne bestillingen fra kundens vanlige atferd.

2. Betalingsobservasjon: [valgt metode eller kundens beskrivelse av sin vanlige metode] · [kilde til informasjonen].

3. Bedriftsinformasjon: [metoder som faktisk tilbys] · [når betaling forfaller] · [leveringsinstruksjoner gitt til kjøperen].

4. Kundens forklaring: [svar på et valgfritt spørsmål om dette kjøpet]. Hvis det ikke finnes svar, skriv «grunn ukjent».

5. Andre betalingskontekster: [relevant informasjon kunden velger å dele]. Ikke utled den fra denne bestillingen.

6. Neste handling: [konkret avklaring eller driftsoppfølging] · [ansvarlig] · [gjennomgangsdato]. Knytt handlingen til informasjonen ovenfor.

Før notatene brukes som kampanjebrief eller til å endre en bestillingsside, spør om hver setning beskriver en observasjon, en kundeforklaring eller en uprøvd idé. Hvis flere kunder tar opp samme sak, er det et spor å undersøke med et definert utvalg. Det gjør ikke disse 4 nasjonale undersøkelsesestimatene til en prognose for butikken din.

Slik beregnet og kontrollerte vi resultatene

Vi brukte de 4 versjonerte landutgivelsene av Verdensbankens Global Findex 2025. Gallup gjennomførte undersøkelsene i 2024 blant sivile, ikke-institusjonaliserte voksne fra 15 år. Landsutvalgene brukte personlige intervjuer, med dekningsforbeholdene beskrevet i kildemetoden.[1][2][3][4][6]

Vi fastsatte spørsmål, land, beregninger og krav til datagrunnlag før vi undersøkte de kombinerte resultatene. Hovedberegningen deler samlet undersøkelsesvekt for brukere av telefon eller kort i butikk på vekten til dem som svarte ja eller nei, innenfor gruppen som vanligvis betalte kontant. Hvert land har sin egen beregning.

Ukjente svar omkodes ikke til «nei». Vi vurderer hvor stor del av gruppen som svarte, og beregner grenser som først tilordner alle ukjente svar til «nei» og deretter til «ja». Grensene gjelder bare manglende svar; de er ikke konfidensintervaller. Små svargrupper og detaljer som kunne gjenskapt dem, holdes utenfor de offentlige tabellene.

Hvor mye kan ukjente svar endre resultatet?

Grenser ved manglende svar om telefon- eller kortbruk i butikk blant respondenter som vanligvis betalte kontant. Dette er ikke konfidensintervaller.

Datatabell: Grenser ved manglende svar om telefon- eller kortbruk i butikk
LandHvis alle ukjente svar var «nei»Hvis alle ukjente svar var «ja»
Indonesia32,1 %32,1 %
Malaysia55,0 %55,0 %
Filippinene34,0 %35,0 %
Thailand67,6 %67,6 %
Filippinenes nedre grense er avrundet ned og øvre grense opp til hele prosentpoeng for å beskytte små svargrupper. Med fullstendige svar viser begge endepunktene samme estimat med 1 desimal. Grensene dekker ikke utvalgsfeil eller manglende svar på de tidligere spørsmålene som definerte gruppen.

Rekkefølgen forklarer også hvorfor figurene bruker ulike grupper:

1. Opprinnelige svar om konto, debetkort eller mobilpengetjeneste avgjør hvilke spørsmål som stilles.

2. Et levert nettkjøp i de foregående 12 månedene og vanlig kontantbetaling definerer interessegruppen. Det separate svaret «begge» utelates.

3. Kjente ja/nei-svar om bruk i butikk utgjør nevneren for hovedprosentandelen.

4. Kjente hyppighetssvar blant butikkbrukere utgjør den mindre nevneren for hyppighet.

Alle de 4 hovedgruppene, 1 per land, besto de forhåndsdefinerte kontrollene av utvalgsgrunnlag, svardekning og konsentrasjon av undersøkelsesvekter. Hyppighetsfordelingen besto for Indonesia, Malaysia og Thailand. Kontrollene er sikkerhetstiltak for å presentere et beskrivende resultat; de fastslår ikke statistisk presisjon.

De publiserte filene gir ikke fullstendig informasjon om utvalgsdesignet som trengs for designbaserte konfidensintervaller for de betingede estimatene våre. Derfor legger vi ikke til signifikanstester eller hevder landrangeringer. Undersøkelsene brukte også ulike feltarbeidsperioder og ba respondentene huske det foregående året.[6]

En andre beregning gjenskapte de fastsatte aggregerte resultatene uavhengig. Den nedlastbare metoden og koden forklarer definisjonene og beregningene; individuelle undersøkelsesregistreringer videreformidles ikke. Dette er historiske undersøkelsesfunn, ikke et løpende mål på betalingsatferd i 2026.

Ingen registrering nødvendig. Tabellene inneholder aggregerte historiske resultater med beskyttelse av små celler. Reproduksjonspakken inneholder oversatte metodeforklaringer og den opprinnelige koden, ikke individuelle undersøkelsesregistreringer.

Kilder og merknader

  1. Development Research Group, Finance and Private Sector Development Unit (World Bank). Indonesia: The Global Findex Database 2025: Connectivity and Financial Inclusion in the Digital Economy, intervjuer fra 2024, referanse IDN_2024_FINDEX_v02_M. Lastet ned 19. oktober 2026. Prosentene i artikkelen er Influence IQs analyse av de publiserte svarene, ikke tall sitert fra Verdensbankens rapport.
  2. Development Research Group, Finance and Private Sector Development Unit (World Bank). Malaysia: The Global Findex Database 2025: Connectivity and Financial Inclusion in the Digital Economy, intervjuer fra 2024, referanse MYS_2024_FINDEX_v02_M. Lastet ned 19. oktober 2026.
  3. Development Research Group, Finance and Private Sector Development Unit (World Bank). Philippines: The Global Findex Database 2025: Connectivity and Financial Inclusion in the Digital Economy, intervjuer fra 2024, referanse PHL_2024_FINDEX_v02_M. Lastet ned 19. oktober 2026.
  4. Development Research Group, Finance and Private Sector Development Unit (World Bank). Thailand: The Global Findex Database 2025: Connectivity and Financial Inclusion in the Digital Economy, intervjuer fra 2024, referanse THA_2024_FINDEX_v02_M. Lastet ned 19. oktober 2026.
  5. World Bank, Global Findex 2025-spørreskjemaet, side 11–12; kodebok; og landenes spørsmålsmapping. Spørsmålene FIN26B og FIN27 definerer gruppen med nettkjøp/vanlig kontantbetaling. FIN25E2 måler telefon-/kortbruk i butikk, og FIN25E3 måler hyppighet i en typisk måned. Den opprinnelige avklaringen om konto/debetkort/mobilpengetjeneste tilsvarer ikke filtrering på utgivelsens konstruerte kontoindikator.
  6. World Bank, metode for Global Findex 2025-undersøkelsen. Feltarbeid i 2024: Indonesia, 21. august–30. september; Malaysia, 2. august–23. september; Filippinene, 29. august–6. november; Thailand, 7. september–13. desember. Thailand utelater Narathiwat, Pattani og Yala og enkelte andre distrikter av sikkerhetsgrunner, til sammen mindre enn 4 % av befolkningen. Metodens feilmarginer for hele land er ikke feilmarginer for disse betingede gruppene.
  7. Influence IQ-analyse, oktober 2026. Metoden ble fastsatt før de kombinerte resultatene ble undersøkt; uavhengige beregninger gjenskapte de fastsatte aggregerte resultatene. Pakken inneholder metode, aggregerte resultater beskyttet mot identifisering og reproduksjonskode, ikke individuelle undersøkelsesregistreringer. Kildens datainnsamlere, distributører og finansieringskilder er ikke ansvarlige for analysen eller tolkningene.

Artikkelen og tabelletikettene finnes på alle artikkelspråk. Den tekniske reproduksjonspakken inneholder oversatte forklaringer; kildespørreskjemaet er fortsatt på engelsk. Undersøkelsesperioden i 2024 og landsavgrensningen er uendret på tvers av språk.

Relatert forskning