Markedsplass sammenlignet med egen nettbutikk: en studie av foretak i EU

En betalingsløsning på egen nettside forteller ikke hvor mye av salget som fortsatt går gjennom en markedsplass. Vi undersøkte hvordan foretak i EU kombinerte de 2 kanalene, med Eurostat-data om salget i 2024.

Salg i 2024, rapportert i Eurostats foretaksundersøkelse fra 2025. Studien omfatter utvalgte næringer i EU og foretak med minst 10 sysselsatte. Analysen ble fullført 17. oktober 2026.

Sammendrag

En markedsplass og foretakets egen nettbutikk brukes ofte side om side. I vår analyse av Eurostats data om salget i 2024 fikk rundt 84 % av små foretak i EU som solgte via markedsplasser, minst 20 % av nettsalget gjennom disse markedsplassene. Tilsvarende andel var rundt 66 % blant store markedsplasselgere. Små betyr 10–49 sysselsatte, mens store betyr 250 eller flere. Tallene viser hvor mange foretak som når en terskel for salgsandel, ikke hvilken andel av alt salg markedsplassene står for. [1][2]

Blant foretak som solgte både via markedsplasser og egne nettsider eller apper, nådde fortsatt rundt 75 % av de små foretakene terskelen, mot rundt 58 % av de store. En egen nettbutikk kan altså eksistere sammen med et betydelig salg via markedsplasser. For et team som planlegger innhold til sosiale medier, er neste nyttige steg å forstå hver bestillingskanal før det bestemmer hvor en kampanje skal sende kundene. Studien måler salgskanaler, ikke overskudd eller virkningen av å velge én kanal fremfor en annen. [1][2]

Se for deg en bedrift som har investert i egen nettbutikk. Produktsidene er ferdige, betalingen fungerer, og profilene i sosiale medier lenker til nettsiden. Da er det lett å anta at markedsplassen bedriften også bruker, har blitt en liten sidekanal. At nettbutikken finnes, forteller oss ikke det. Vi må vite hvor bestillingene faktisk legges inn.

Dette skillet er viktig når et lite team skal velge hvor neste kampanje skal lede kundene. Et innlegg kan presentere et produkt, forklare en tjeneste eller svare på et kundespørsmål. Lenken ber deretter personen fortsette på et bestemt sted. For å velge dette stedet må teamet undersøke bedriften nærmere enn bare å se hvilke salgskanaler den har.

Vi brukte Eurostats foretaksdata til å stille 2 spørsmål: Hvor vanlig er salg via markedsplasser, og hvor ofte står det for minst 20 % av nettsalget blant foretakene som bruker denne kanalen? Svarene forteller ulike historier. Deretter undersøkte vi om det andre mønsteret fortsatt gjaldt når foretak uten salg via egen nettbutikk ble tatt ut av sammenligningen.

Ett foretak kan få nettbestillinger gjennom begge kanaler

Et keramikkverksted er koblet til egen nettbutikk til venstre og til en markedsplasskatalog med produkter fra flere selgere til høyre.
  • Egen nettside eller app
  • Ekstern markedsplass
  • Keramikkverksted
Det samme verkstedet selger keramikk i egen nettbutikk og på en ekstern markedsplass. Illustrasjonen beskriver de 2 kanalene og viser ikke målte salgsandeler.

En markedsplass er også netthandel

«Markedsplass eller netthandel» er en vanlig måte å formulere valget på, men en markedsplass er selv en form for netthandel. Den nyttige sammenligningen går mellom bestillinger via foretakets egen nettside eller app og bestillinger via en ekstern markedsplass. Foretaket kan bruke én av kanalene eller begge. [2]

Studien følger disse bestillingskanalene. Egen nettbutikk betyr at foretaket mottar nettbestillinger via egen nettside eller app. Markedsplassalg betyr at bestillingene kommer via markedsplassens nettside eller app. Skillet handler om hvor bestillingen legges inn, ikke om foretaket har programmert betalingsløsningen selv. Det gjelder også tjenester og bedriftskunder, ikke bare varer til privatkunder.

Et foretak klassifisert med nettsalg bare via markedsplasser kan fortsatt ha en nettside med informasjon. Det kan også ta imot bestillinger utenom nettet eller via andre elektroniske systemer. «Bare via markedsplasser» betyr her at foretaket ikke har nettsalg via egen nettside eller app. Det betyr ikke at alt foretaket selger, går gjennom en markedsplass. [1][2]

Tydelige definisjoner hindrer en praktisk feil: Å bygge en nettside, åpne en nettbutikk og endre fordelingen av bestillinger er ulike utviklingstrekk. Teamet bør undersøke hva det faktisk trenger, før en ny nettside behandles som løsningen.

Små markedsplasselgere når oftere terskelen på 20 %

Av alle små foretak i EU som omfattes av undersøkelsen, solgte 8,95 % via en markedsplass i 2024. For store foretak var andelen 14,16 %. Dette måler utbredelse: En større andel av de store foretakene brukte kanalen. Nevneren omfatter også foretak helt uten nettsalg. [1]

Hvor vanlig er salg via markedsplasser?

Prosentandel av alle foretak i EU som omfattes, som solgte via markedsplasser i 2024. Foretak uten nettsalg inngår i nevneren.

Hvor vanlig er salg via markedsplasser? – datatabell
ForetaksstørrelseMarkedsplasselgere som andel av alle foretak som omfattes
Små: 10–49 sysselsatte8,95 %
Mellomstore: 50–249 sysselsatte10,46 %
Store: 250 eller flere sysselsatte14,16 %
Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat, isoc_ec_esels, 2025-undersøkelsen om salg i 2024. Utvalgte EU-næringer; foretak med minst 10 sysselsatte. Publiserte estimater og beregnede forholdstall er avrundet.

Avgrens nå spørsmålet til foretak som faktisk solgte via en markedsplass. Blant de små foretakene i denne gruppen fikk anslagsvis 83,8 % minst 20 % av nettsalget derfra. Blant store markedsplasselgere var anslaget 65,8 %. Sammenligningen viser hvor ofte markedsplasser står for minst 20 % av nettsalget hos foretak som bruker dem, ikke hvor utbredt kanalen er.

For små foretak er beregningen 7,50 delt på 8,95, multiplisert med 100. Eurostat oppgir at 7,50 % av alle små foretak som omfattes, både brukte markedsplasser og fikk minst 20 % av nettsalget gjennom dem. Når dette deles på de 8,95 % som brukte markedsplasser, blir resultatet 83,8 %. Mellomstore foretak ligger mellom de 2 gruppene, med et anslag på 77,5 %. [1]

Terskelen er viktig. Et foretak som får 20 % av nettsalget via markedsplasser, teller med på samme måte som et foretak som får 80 % derfra. Statistikken sier ikke at mesteparten av salget i et enkelt foretak kommer fra markedsplasser. Den sier heller ikke at markedsplassene får 83,8 % av salgsverdien i markedet for små foretak. Vi teller foretak som oppfyller et vilkår.

For en eier kan utbredelsestall gi bakgrunn om vanlige veier til kundene. De kan ikke erstatte bedriftens egen fordeling av salget. En kanal som relativt få foretak bruker, kan likevel stå for en betydelig del av bestillingene i bedriften du driver.

Hvor ofte står markedsplasser for minst 20 % av nettsalget?

Prosentandel av markedsplasselgere som fikk minst 20 % av nettsalget gjennom markedsplasser i 2024. Dette er andeler av foretak som når en terskel, ikke andeler av samlet salgsverdi.

Hvor ofte står markedsplasser for minst 20 % av nettsalget? – datatabell
ForetaksstørrelseAndel markedsplasselgere som når terskelen på 20 %
Små: 10–49 sysselsatte83,8 %
Mellomstore: 50–249 sysselsatte77,5 %
Store: 250 eller flere sysselsatte65,8 %
Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat, isoc_ec_esels, 2025-undersøkelsen om salg i 2024. Utvalgte EU-næringer; foretak med minst 10 sysselsatte. Publiserte estimater og beregnede forholdstall er avrundet.

Egen nettbutikk kan brukes sammen med et betydelig salg via markedsplasser

En mulig forklaring er at små markedsplasselgere oftere er uten salg fra egen nettbutikk. I EU-tallene brukte 33,7 % av de små markedsplasselgerne markedsplasser som eneste kanal for nettsalg, mot 18,2 % av de store. Disse foretakene får nødvendigvis alt nettsalget fra markedsplasser, så alle når terskelen på 20 %. [1][6]

Vi gjentok derfor beregningen bare for foretak som solgte gjennom begge kanalene. Etter at selgere med nettsalg bare på markedsplasser var fjernet fra gruppen som nådde terskelen, fikk anslagsvis 75,5 % av de små foretakene med begge kanaler fortsatt minst 20 % av nettsalget via markedsplasser. Tilsvarende anslag var 69,5 % for mellomstore og 58,2 % for store foretak.

For små foretak er beregningen (7,50 − 3,02) delt på 5,93, multiplisert med 100. De første 2 tallene er prosentandelene av alle små foretak som henholdsvis når terskelen og selger bare via markedsplasser. Det siste tallet er prosentandelen som selger både via egen nettside eller app og en markedsplass. Alle inngangsverdiene gjelder den samme foretakspopulasjonen. [1]

Denne kontrollen avgrenser tolkningen. Forskjellen mellom små og store foretak forklares ikke bare av andelen som bruker markedsplasser som eneste nettsalgskanal. Den finnes også blant foretak med salg via egen nettbutikk. Dette viser ikke hva som forårsaket forskjellen: Kundeetterspørsel, næring, produktsammensetning og andre forhold kan variere mellom gruppene.

En egen nettbutikk bør derfor ikke tas som bevis for at markedsplasser har blitt uviktige. Et betydelig bidrag fra markedsplasser er heller ikke bevis for at egen nettbutikk har mislyktes. De 2 kanalene kan dekke ulike kjøp. Dataene gir grunn til å undersøke den muligheten, ikke til å avgjøre hvilken kanal som bør få neste euro i budsjettet.

Mønsteret består blant foretak som bruker begge kanaler

Prosentandel av foretak som solgte både via egen nettside eller app og markedsplasser, som fikk minst 20 % av nettsalget via markedsplasser i 2024.

Mønsteret består blant foretak som bruker begge kanaler – datatabell
ForetaksstørrelseAndel selgere med begge kanaler som når terskelen på 20 %
Små: 10–49 sysselsatte75,5 %
Mellomstore: 50–249 sysselsatte69,5 %
Store: 250 eller flere sysselsatte58,2 %
Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat, isoc_ec_esels, 2025-undersøkelsen om salg i 2024. Utvalgte EU-næringer; foretak med minst 10 sysselsatte. Publiserte estimater og beregnede forholdstall er avrundet.

Små markedsplasselgere når oftere terskelen på 20 % i EU

Andelen som nådde terskelen på 20 %, var høyere blant små enn blant store foretak i 23 av de 26 EU-landene der begge estimatene var tilgjengelige. Malta, Nederland og Slovakia var unntakene. Tysklands terskelestimat for store foretak er utilgjengelig og merket med lav pålitelighet; verdien mangler og er ikke 0. [1]

Når sammenligningen avgrenses til foretak med begge salgskanaler, ligger også de små foran i 23 av 26 land. Men unntakene blir da Bulgaria, Malta og Nederland. Dette er en grunn til å vise begge sammenligningene. Det ville vært misvisende å anta at én beskrivelse passer for alle markeder.

Utbredelse og salgsandel kan også gi ulike bilder mellom land. I Litauen solgte 34,74 % av små foretak via markedsplasser, mot 9,22 % i Irland. Men blant markedsplasselgerne nådde anslagsvis 82,4 % terskelen i Litauen og 91,4 % i Irland. En mer utbredt kanal betyr ikke nødvendigvis at en større andel av markedsplasselgerne når terskelen på 20 % av nettsalget.

Dette er beskrivende sammenligninger, ikke en rangering av markedsføringskvalitet. Landene har ulik næringssammensetning, som analysen ikke justerer for. Nederland har kildemerker for brudd i tidsserien på relevante mål for små foretak. Vi beholder merkene og bruker tallene til en sammenligning for ett år. Landtabellen bevarer utilgjengelige verdier og kildekommentarene.

Sammenligning mellom land

Andel markedsplasselgere som fikk minst 20 % av nettsalget via markedsplasser i 2024. Forskjellen er små minus store foretak, målt i prosentpoeng. Små betyr 10–49 sysselsatte; store betyr 250 eller flere.

Vis alle 27 land og kildemerker
Terskel for markedsplassalg etter land og foretaksstørrelse
LandSmå foretakStore foretakSmå minus store
Østerrike81,1 %63,0 %18,1 prosentpoeng
Belgia68,3 %55,2 %13,1 prosentpoeng
Bulgaria84,0 %82,7 %1,3 prosentpoeng
Kypros91,4 %79,1 %12,4 prosentpoeng
Tsjekkia77,8 %63,2 %14,7 prosentpoeng
Tyskland86,7 %Ikke tilgjengeligLav pålitelighetIkke tilgjengeligLav pålitelighet
Danmark74,6 %57,4 %17,2 prosentpoeng
Estland78,1 %70,1 %8,0 prosentpoeng
Hellas88,0 %78,0 %10,0 prosentpoeng
Spania87,2 %76,6 %10,6 prosentpoeng
Finland72,0 %47,7 %24,3 prosentpoeng
Frankrike81,3 %50,9 %30,4 prosentpoeng
Kroatia85,2 %78,6 %6,6 prosentpoeng
Ungarn81,5 %42,4 %39,1 prosentpoeng
Irland91,4 %76,0 %15,5 prosentpoeng
Italia86,6 %69,6 %17,0 prosentpoeng
Litauen82,4 %66,7 %15,7 prosentpoeng
Luxembourg89,1 %67,6 %21,6 prosentpoeng
Latvia85,5 %67,8 %17,8 prosentpoeng
Malta83,2 %88,9 %−5,7 prosentpoeng
Nederland65,5 %Brudd i tidsserien67,1 %−1,5 prosentpoengBrudd i tidsserien
Polen86,4 %60,6 %25,9 prosentpoeng
Portugal76,5 %66,4 %10,1 prosentpoeng
Romania84,9 %82,0 %2,9 prosentpoeng
Sverige75,3 %53,6 %21,8 prosentpoeng
Slovenia87,1 %59,6 %27,5 prosentpoeng
Slovakia57,1 %61,7 %−4,6 prosentpoeng
Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat. Estimatet for store foretak i Tyskland er holdt tilbake på grunn av lav pålitelighet, så ingen forskjell beregnes. Nederland har et merke for brudd i tidsserien. Merkene beholdes på berørte estimater og forskjeller. Sammenligningene påviser ikke statistisk signifikans.

Et keramikkverksted kan bruke begge kanaler uten å fordele salget likt

Tenk deg et oppdiktet keramikkverksted med 12 sysselsatte. I løpet av 1 år får det bestillinger for 420 000 € gjennom egen nettbutikk og 180 000 € gjennom markedsplasser. Nettsalget er til sammen 600 000 €. I tillegg selger det for 400 000 € utenom nettet. Beløpene er funnet på for å forklare beregningen. De kommer ikke fra en kunde og er ikke forventede resultater.

Markedsplassene står for 30 % av nettsalget: 180 000 € delt på 600 000 €. Bedriften når studiens terskel på 20 %, selv om egen nettbutikk står for de andre 70 %. Av det samlede salget på 1 000 000 € er markedsplassandelen 18 %. Begge beskrivelsene er riktige fordi de bruker forskjellige nevnere.

Anta at teamet lager innlegg om en ny serie. At bedriften har egen nettbutikk, avgjør ikke hvor innleggene bør lede kundene. Teamet kan gå gjennom produktinformasjon, bestillingssteg og kundespørsmål på hvert sted. Et innlegg som lover hjelp til å velge størrelse, bør lede til et sted som gir slik hjelp. Et innlegg om et bestemt tilbud bør lede dit tilbudet faktisk kan bestilles.

Andelen på 30 % alene sier ikke om markedsplassen er verdt å bruke. Teamet trenger også kostnader, marginer, returer og tidsbruk for hver kanal. Studien har ikke disse opplysningene. Regneeksemplet er nyttig fordi det skiller mellom 3 spørsmål som ellers lett blandes: hvor bedriften selger, hvor mye hver kanal bidrar med, og om økonomien går opp.

Velg lenkemål ut fra kundens neste oppgave

Knytt innlegget til riktig neste steg

Et innlegg i sosiale medier med en blå skål forgrener seg mot en egen nettbutikk og en markedsplass, og derfra mot 2 paneler med bestillingsoversikter og kvitteringer.
  1. Begynn med kundens spørsmål

    Finn ut hva innlegget lover å forklare eller tilby. Undersøk hvilket lenkemål som kan innfri løftet.

  2. Vurder bestillingskanalen

    Sammenlign korrekt informasjon, tilgjengelighet, bestillingssteg og bedriftens kostnader ved hvert lenkemål.

  3. Se på den faktiske salgsmiksen

    Hold hver kanals andel av nettsalget atskilt fra andelen av bedriftens samlede salg. Vurder resultatene med målinger som allerede finnes.

Velg lenkemål ut fra kundens oppgave, og gå deretter gjennom bedriftens faktiske salgsmiks og kostnader.

Begynn med kundens spørsmål her og nå. Den som sammenligner spesifikasjoner, kan trenge en detaljert produktside. Den som reagerer på et tidsbegrenset tilbud, trenger nøyaktig pris, tilgjengelighet og bestillingsvilkår. Den som vil avtale en tjeneste, kan trenge informasjon om bestilling av time. Gå gjennom sidene du faktisk kan holde oppdatert, før du velger hvilket lenkemål som best svarer på spørsmålet.

Vurder begge lenkemål etter de samme praktiske spørsmålene: Finner kunden produktet eller tjenesten innlegget lover? Er pris, tilgjengelighet og informasjon om levering eller timebestilling oppdatert? Kan kunden fullføre neste steg på mobilen? En markedsplass kan passe best for én kampanje og egen nettbutikk for en annen. Valget bør følge det kunden trenger å gjøre.

For det oppdiktede keramikkverkstedet kan et innlegg om vedlikehold av en glasur lede til en side i egen nettbutikk med både vedlikeholdsråd og relevante produkter. Et innlegg om en pakke som bare selges på en markedsplass, bør lede til det tilbudet. I begge tilfeller følger lenkemålet løftet i innlegget. Det er ingen grunn til å sende alle kunder gjennom begge kanaler.

En kort gjennomgang av kanalene før neste kampanje

Bruk først eksisterende bestillingsdata til å sette opp salgsverdi per bestillingskanal for samme periode. Hold bestillinger fra egen nettbutikk og markedsplasser atskilt, og beregn deretter hver som en andel av det samlede nettsalget. Før salg utenom nettet på en egen linje, så en andel av nettsalget ikke forveksles med en andel av alt bedriften selger.

Bruk samme grunnlag for salgsverdien. En utbetaling fra en markedsplass etter gebyrer kan ikke sammenlignes direkte med bestillingssummen i egen nettbutikk før gebyrer. Hvis de 2 grunnlagene blandes, kan én kanal se mindre ut av regnskapsmessige årsaker. Avstem salgssummene først, og sammenlign deretter relevante gebyrer, returer og andre kostnader hver for seg.

For det oppdiktede verkstedet ville gjennomgangen startet med 420 000 € og 70 % av nettsalget fra egen nettbutikk, og 180 000 € og 30 % fra markedsplasser. Deretter ville faktiske kostnader og gjentatte kundespørsmål for hver kanal blitt ført opp. Undersøk registreringene for eventuelle manglende kostnader før du tilordner dem en verdi. Dette gir et mer nyttig beslutningsgrunnlag enn å behandle studiens terskel på 20 % som et mål alle bedrifter bør nå.

Velg til slutt én konkret handling for neste kampanje: rett opp en manglende leveringsopplysning, forklar produktet bedre eller endre lenkemålet så det passer med tilbudet. Bruk bedriftens eksisterende målinger til å vurdere resultatet. Bestillingskanalen er ikke det samme som stedet kunden oppdaget tilbudet: Noen kan se et innlegg i sosiale medier og bestille et annet sted senere. Endret salg i en kanal alene beviser ikke at kampanjen var årsaken.

Slik beregnet vi sammenligningene

Vi analyserte Eurostats datasett isoc_ec_esels med observasjoner fra undersøkelsen i 2025 om salg i 2024. Populasjonen omfatter foretak med minst 10 sysselsatte, inkludert ansatte og selvstendig næringsdrivende, i industri, bygg og anlegg og de øvrige ikke-finansielle næringene som dekkes. Foretak med færre enn 10 sysselsatte er utelatt. Dette er ikke en egen undersøkelse av nettbutikker eller innholdsskapere. Vi bruker EU-aggregatet fra Eurostat, ikke et gjennomsnitt av landenes prosentandeler. [1][2][3]

Hovedmålet deler prosentandelen av foretak som får minst 20 % av nettsalget via markedsplasser, på prosentandelen som har noe nettsalg via markedsplasser. For foretak med begge kanaler trekker vi selgere som bare bruker markedsplasser, fra telleren for terskelen og deler på selgere som bruker begge. Inngangsverdiene har samme land, år, næringsomfang, foretaksstørrelse og enhet, prosent av foretak. Kildeverdier, formler og kvalitetsmerker følger med nedlastingene. [1]

Det publiserte terskelestimatet for store foretak i Tyskland er utilgjengelig fordi det er merket med lav pålitelighet. Eurostat inkluderer nasjonale estimater med lav pålitelighet i EU-aggregatene. Vi beholder derfor de publiserte EU-tallene, men utelater Tyskland fra tellinger av land som krever dette estimatet. Landtabellen viser en utilgjengelig verdi, ikke 0. Dette er forskjellig fra behandlingen av konfidensielle nasjonale verdier, som Eurostat utelater fra EU-aggregatene. [3][6]

Vi kontrollerte beregningene mot Eurostats alternative prosentandeler for nettselgere og undersøkte om kanalkategoriene lot seg avstemme. Det gjenstår 1 avvik i kilden: For mellomstore foretak i Litauen blir andelen med nettsalg 43,81 % når kategoriene egen nettbutikk og markedsplass kombineres, mens den publiserte totalen for nettsalg er 43,85 %. Et separat uttrekk ga samme avvik. Vi beholder verdiene og presenterer ikke sammensetningen som en eksakt total. Avviket inngår verken i beregningen av terskelandelen blant markedsplasselgere eller i sammenligningen av små og store foretak mellom land. [1]

De publiserte inngangsverdiene er avrundet til 2 desimaler. Vi prøvde hver hovedberegning med verdier innenfor 0,005 prosentpoeng fra hver inngangsverdi. Hovedforskjellene mellom små og store foretak og de rapporterte retningene i landene består denne avrundingskontrollen. Intervallene gjelder visningspresisjon, ikke konfidensintervaller fra undersøkelsen. Uttrekket inneholder verken respondentdataene eller kovariansen fra undersøkelsen som trengs for å anslå usikkerheten i de avledede sammenligningene våre.

Dette er et øyeblikksbilde av rapporterte salgskanaler for 1 år. Det kan ikke fastslå hvorfor foretak velger dem, om én kanal er mer lønnsom, eller hva som ville skjedd hvis et foretak endret fordelingen. Tidligere arbeid fra Eurostat og OECD har allerede sammenlignet netthandelskanaler. Vårt bidrag er beregningen blant markedsplasselgere, den videre sammenligningen blant selgere med begge kanaler og landkontrollene for det nyeste salgsåret i dette uttrekket. [2][4]

CSV-filen inneholder kildeprosenter, beregnede andeler og kildens kvalitetsmerker. Tallfeltene bruker desimalpunktum for videre bruk i analyser.

Kilder og merknader

  1. Eurostat, Netthandel i foretak etter foretakets størrelsesklasse (isoc_ec_esels), hentet 17. oktober 2026. Undersøkelsesår 2025; referanseår for salg 2024. Beregningene bruker PC_ENT, C10-S951_X_K, EU-aggregatet og de enkelte EU-landene. Indikatorer: E_AWSELL, E_AWS_COWN, E_AWS_CMP, E_AWS_CMP_GE20, E_AWS_CBOTH og E_AWS_CMPQ. Beregninger og merknader om kildekvalitet finnes i analysepakken.
  2. Eurostat, Statistikk om netthandel, data hentet ut i februar 2026. Forklarer at salget gjelder året før, kanalene egen nettside/app og markedsplass, og forskjellen mellom nettsalg og andre elektroniske bestillinger. Et foretak kan selge gjennom begge kanalene for nettsalg.
  3. Eurostat, Metadata om IKT-bruk i foretak, avsnitt 3.3–3.6 og 18.5. Næringsaggregatet omfatter NACE Rev. 2, hovedområdene C–J og L–N samt gruppe 95.1. Størrelse måles som ansatte og selvstendig næringsdrivende. EU-aggregatene beholder nasjonale estimater merket med lav pålitelighet; konfidensielle nasjonale data utelates. Det utilgjengelige terskelestimatet for store tyske foretak er merket med lav pålitelighet. Det utelates derfor fra våre tellinger av land med begge estimater, uten at det oppgitte EU-estimatet fjernes.
  4. OECD, Den digitale omstillingen av små og mellomstore bedrifter (2021), kapitlet om nettplattformer, figur 3.4. Tidligere forskning sammenligner bruk av markedsplasser og terskelen på 20 % av salget blant nettselgere. Denne artikkelen bruker markedsplasselgere som nevner og gjør en ytterligere sammenligning blant foretak som selger gjennom begge kanalene. Den gjør ikke krav på å være den første forskningen på netthandelskanaler.
  5. Eurostats vilkår tillater viderebruk av statistiske data med kildeangivelse. Beregninger, tolkning og oversettelser er utført av Influence IQ. Eurostat er ikke ansvarlig for disse tilpasningene.
  6. Eurostat, Håndbok for sammenstilling av europeisk foretaksstatistikk om IKT-bruk og netthandel, 2025-utgaven. Modul B, spørsmål B3, trykt side 38, tilordner 100 % av nettsalget til den eneste kanalen for foretak som bruker bare 1 kanal. Dette underbygger beregningen for foretak med begge kanaler. Avsnitt 5.2, trykt side 253, oppgir at nasjonale estimater med lav pålitelighet inngår i EU-aggregatene, mens konfidensielle nasjonale data utelates.

Beregninger, tolkning og oversettelser er utført av Influence IQ. Eurostat er ikke ansvarlig for disse tilpasningene.

Bruk gjennomgangen av salgskanalene i innholdsplanen