Sosiale medier uten nettsted: Slik er små EU-foretak til stede på nett

En profil i sosiale medier kan være kundens første møte med en bedrift. Vi brukte Eurostats data fra 2025 til å undersøke hvor ofte små foretak også har et nettsted, og hvor mønsteret endrer seg.

Denne studien dekker EU-foretak med minst 10 sysselsatte i næringene som er med i undersøkelsen. Vi analyserte dataene for 2025 den 17. oktober 2026.

Sammendrag

De fleste små EU-foretak som bruker sosiale medier, har også et nettsted. I analysen vår av Eurostats data fra 2025 oppga 9,7 % av foretakene med 10–49 sysselsatte som brukte sosiale medier, at de ikke hadde et nettsted. Til sammenligning var andelene 3,6 % for mellomstore og 1,4 % for store foretak. Resultatet for små foretak er 5,9 % når det måles mot alle små foretak som omfattes av undersøkelsen, inkludert dem som ikke bruker sosiale medier. Dette er 2 ulike nevnere, ikke 2 ulike funn.[1][2]

Det praktiske spørsmålet er hva som skjer etter at noen oppdager bedriften. Kan personen finne nødvendige opplysninger og ta neste steg? Studien beskriver hvordan foretak kombinerer sosiale medier og nettsteder. Den måler ikke salg, kvaliteten på noen av kanalene eller om en bestemt bedrift trenger et nettsted. Sammenligningene gjelder næringene i EU som er med i undersøkelsen, og utelater foretak med færre enn 10 sysselsatte.

En kunde ser et innlegg som viser hvordan et møbel blir laget. Kunden liker arbeidet. Så kommer de vanlige spørsmålene: Leverer verkstedet i nærheten, kan de lage en annen størrelse, og hvordan ber kunden om et pristilbud? Innlegget har gjort 1 jobb. Bedriften trenger fortsatt en måte å svare på spørsmålene som følger.

For et lite team kan disse svarene finnes på et nettsted, i en profil i sosiale medier, i en bestillingstjeneste eller i en samtale. Det tar tid å holde dem oppdatert. Det er forståelig å spørre om et nettsted fortsatt er nødvendig når kundene allerede finner bedriften gjennom sosiale medier.

Vi kan ikke avgjøre det valget ved å telle nettsteder. Vi kan fastslå hva andre foretak oppgir at de gjør. Eurostat måler både bruk av sosiale medier og overlapp mellom sosiale medier og nettsteder. Det lar oss undersøke en bestemt gruppe: foretak som bruker sosiale medier, men oppgir at de ikke har et nettsted, basert på den målte overlappingen mellom de 2 typene tilstedeværelse.[1]

De 2 gruppene blant foretak som bruker sosiale medier

En illustrert bedrift har en profil i sosiale medier ved siden av et nettsted; en annen har en slik profil uten et nettsted ved siden av.

Nettsted og sosiale medier

Sosiale medier uten nettsted

Studien skiller mellom foretak som oppgir både nettsted og sosiale medier, og dem som oppgir sosiale medier uten et nettsted. Andre måter å finne, kontakte eller kjøpe fra en bedrift på er utenfor sammenligningen.

De fleste små foretak som bruker sosiale medier, har også et nettsted

I 2025 oppga 60,59 % av de små EU-foretakene som omfattes av undersøkelsen, at de brukte sosiale medier, og 54,69 % oppga at de hadde både sosiale medier og et nettsted. Trekker vi det andre tallet fra det første, står vi igjen med 5,90 % av alle små foretak i undersøkelsen som brukte sosiale medier uten et nettsted. Når dette resultatet deles på andelen som bruker sosiale medier, får vi hovedtallet: 9,7 %.[1][2]

Sagt på en annen måte: Omtrent 90 av 100 små foretak som brukte sosiale medier, hadde også et nettsted, mens 10 ikke hadde det. Det betyr ikke at bare 1 av 10 små foretak manglet et nettsted. Foretak som ikke brukte sosiale medier, er utenfor denne sammenligningen, og noen av dem kan også ha manglet et nettsted.

Andelen uten nettsted er lavere i de større foretaksgruppene: 3,6 % blant dem som bruker sosiale medier og har 50–249 sysselsatte, og 1,4 % blant dem med minst 250. Mønsteret er tydelig i dette øyeblikksbildet, men beregningen kan ikke fortelle om budsjett, kundebehov eller næringssammensetning forklarer det.

For et lite team gir funnet bakgrunn, ikke en regel å følge. Det er vanlig å kombinere et nettsted med sosiale medier blant foretakene som er representert her. Om begge fortjener tid i en bestemt bedrift, avhenger av oppgaven hver kanal løser for kundene.

Uten nettsted blant foretak som bruker sosiale medier, etter foretaksstørrelse

EU, 2025. Hver stolpe viser andelen uten nettsted blant foretakene som bruker sosiale medier i den aktuelle størrelsesgruppen. Tabellen viser også andelen av alle foretak som omfattes av undersøkelsen, en annen nevner.

Andel uten nettsted blant foretak som bruker sosiale medier (%)

Kildemål og beregnede andeler

Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat isoc_cismt, 2025. EU-næringene som undersøkelsen dekker; foretak med minst 10 sysselsatte. Beskrivende estimater fra en spørreundersøkelse.
SysselsatteBruker sosiale medier (% av alle foretak)Nettsted og sosiale medier (% av alle foretak)Sosiale medier uten nettsted (% av alle foretak)Uten nettsted (% av foretak som bruker sosiale medier)
Små: 10–4960,6 %54,7 %5,9 %9,7 %
Mellomstore: 50–24976,2 %73,4 %2,8 %3,6 %
Store: 250+89,1 %87,8 %1,3 %1,4 %

EU-tallet skjuler svært ulike lokale mønstre

Blant små foretak som brukte sosiale medier, var andelen uten nettsted omtrent 0,9 % i Finland, 1,8 % i Nederland og 2,7 % i Tyskland. Den var 15,6 % i Frankrike, 25,0 % i Bulgaria, 25,3 % i Portugal og 28,8 % i Hellas. Hver prosentandel bruker samme type nevner: små foretak i det aktuelle landet som oppga bruk av sosiale medier.[1][2]

Størrelsesmønsteret finnes også i de fleste land. Blant foretak som brukte sosiale medier, var andelen uten nettsted høyere for små enn for store foretak i 25 av de 27 EU-landene. Tsjekkia og Slovakia var unntakene. Dette er en sammenligning av publiserte estimater, ikke en test av statistisk signifikans. De fullstendige resultatene beholder disse unntakene fremfor å behandle EU-mønsteret som en universell regel.

Disse forskjellene endrer hvor nyttig 1 felles europeisk referansetall kan være. Et team i Nederland vil se et helt annet mønster blant foretak av sammenlignbar størrelse enn et team i Portugal. Et byrå som betjener begge markedene, bør ikke anta at kundene starter med samme kombinasjon av nettsted og tilstedeværelse i sosiale medier.

Tabellen er en beskrivelse, ikke en rangering av foretakenes kvalitet. Et lavere tall dokumenterer ikke bedre markedsføring, og et høyere tall dokumenterer ikke bedre resultater i sosiale medier. Land har ulik sammensetning av foretak; nasjonal undersøkelsespraksis kan også påvirke sammenligningene. Vi har ikke justert resultatene slik at alle land får samme næringssammensetning.[4]

Før et byrå foreslår en ny innholdsplan, kan det spørre hvor kunden i dag forklarer tilbudet sitt og håndterer henvendelser. Landstallene gir bakgrunn for samtalen. De kan ikke erstatte en gjennomgang av den enkelte bedriften.

Små foretak i EU som bruker sosiale medier, men mangler nettsted

Foretak med 10–49 sysselsatte, 2025. Estimatene er ikke justert for forskjeller i næringssammensetning og er ikke en rangering av markedsføringsresultater.

Andel uten nettsted blant foretak som bruker sosiale medier (%)

Landssammenligning etter foretaksstørrelse

Andel uten nettsted blant foretak som bruker sosiale medier i hver størrelsesgruppe, 2025. Et estimat som ikke er tilgjengelig, er ikke 0.

Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat isoc_cismt, 2025. EU-næringene som undersøkelsen dekker; foretak med minst 10 sysselsatte. Beskrivende estimater fra en spørreundersøkelse.
LandSmå: 10–49Mellomstore: 50–249Store: 250+
Hellas28,8 %16,8 %1,6 %
Portugal25,3 %Ikke tilgjengelig2,2 %
Bulgaria25 %10,1 %5,7 %
Romania24,5 %16,1 %10,5 %
Kypros24,3 %5,7 %1,9 %
Frankrike15,6 %4,6 %0,5 %
Polen15,1 %5,4 %1,9 %
Latvia14,8 %4,5 %1 %
Malta14,4 %7,3 %4,2 %
Irland13,2 %4,7 %0,6 %
Ungarn12,2 %5,7 %5,1 %
Litauen12,1 %3,4 %0,5 %
Estland10,6 %3,8 %2,3 %
Kroatia10,2 %4,7 %2,1 %
Italia10,1 %3 %2,4 %
Slovakia9,2 %4,5 %9,7 %
Luxembourg7,8 %2 %1,6 %
Belgia6,8 %2,5 %0,9 %
Spania6 %1,9 %0,6 %
Sverige5,7 %2,5 %0,6 %
Slovenia5,4 %1,8 %0 %
Tsjekkia3,4 %1,9 %3,6 %
Danmark2,9 %1,8 %0,4 %
Østerrike2,9 %0,9 %0,1 %
Tyskland2,7 %0,6 %0,1 %
Nederland1,8 %1,9 %0,7 %
Finland0,9 %0,3 %0 %

Manglende nettsted betyr ikke at en bedrift bare finnes i sosiale medier

Eurostats nettstedsmål kan omfatte en bedrifts tilstedeværelse på morselskapets, konsernets eller franchisegiverens nettsted når bedriften kontrollerer sitt eget innhold der. En butikks eget nettsted bygget med en handelsplattform kan også telle. En profil i sosiale medier eller en oppføring i en katalog eller på en markedsplass alene teller ikke. Et foretak som er klassifisert uten nettsted, kan derfor fortsatt ha andre måter kundene kan finne det, bestille eller kjøpe på. Å kalle denne gruppen «foretak som bare er i sosiale medier» ville sagt mer enn dataene gir grunnlag for.[3]

På samme måte er oppgitt bruk av sosiale medier ikke et mål på regelmessig publisering. Undersøkelsens definisjon kan inkludere en profil som ikke lenger brukes aktivt. Et nettsted kan også finnes uten å svare på kundens aktuelle spørsmål. Ingen av ja-/nei-målene forteller hvor godt en bedrift holder informasjonen oppdatert.[3]

Det gjør neste praktiske steg mer konkret enn «publiser mer» eller «bygg et nettsted». Kontroller informasjonen en kunde faktisk trenger. Hvis et innlegg vekker interesse, men neste steg er uklart, gjør neste steg tydelig der kunden sannsynligvis vil lete. Hvis begge kanalene allerede besvarer spørsmålene godt, kan enda et sted å sende kunden gi mer vedlikeholdsarbeid uten å løse et kjent problem.

Begynn med spørsmålet kunden trenger svar på

Innhold i sosiale medier og et nettsted kan gi et lite team ulike steder å forklare den samme bedriften. Et innlegg kan vise et ferdig prosjekt eller besvare et aktuelt spørsmål. Et nettsted kan romme den lengre forklaringen av tjenester, leveringsområder eller hvordan kunden kan be om et pristilbud. Dette er mulige roller. Studien har ikke målt om de gir bedre resultater.

Første oppgave er å liste opp spørsmålene som stadig kommer før et kjøp eller en henvendelse. Følg deretter veien fra et nylig innlegg til et svar. Kontroller om informasjonen er oppdatert, om leseren må lete i gamle innlegg, og om det er tydelig hvordan kunden kan kontakte bedriften eller bestille. En enkel gjennomgang kan avdekke en konkret forbedring uten at teamet binder seg til en større publiseringsplan.

Når både et nettsted og kontoer i sosiale medier er involvert, avgjør hvilket sted som skal ha opplysninger som endrer seg, for eksempel tilgjengelighet eller tjenesteområde. Innlegg kan forklare og vise videre til disse opplysningene. Gi noen ansvar for å oppdatere kilden og kontrollere henvisningene når informasjonen endres. Det gir teamet en praktisk måte å unngå motstridende svar på.

Et team uten nettsted kan stille de samme spørsmålene. De bør kontrollere hva en potensiell kunde finner før kunden sender en melding, hvilke svar som må gjentas, og hvor henvendelser håndteres. Undersøkelsen foreskriver ikke et bestemt verktøy eller en bestemt plattform. Valget bør følge kundens oppgave og teamets kapasitet til å holde informasjonen oppdatert.

1 verksted, 2 steder å svare på spørsmål

Se for deg et oppdiktet møbelverksted med 18 personer. De publiserer ferdige bord på Instagram og har et enkelt nettsted. Kundene spør stadig om et bord kan tilpasses et rom med vanskelige mål. Teamet har begrenset tid til innhold, og nettstedet forklarer ikke hvordan kunden ber om en spesialtilpasset størrelse.

Verkstedet gir det neste innlegget 1 klart formål: Vis hvordan størrelsen blir valgt. En bildetekst kan begynne slik: «Et bord bør passe til rommet like godt som til menneskene rundt det. Start med plassen du trenger for å gå forbi, og avgjør så hvor mange sitteplasser du bruker til daglig.» Bilder viser målingen og et ferdig eksempel.

Nettstedet får en kort forklaring av hva verkstedet trenger for å lage et pristilbud: rommål, ønsket antall sitteplasser, foretrukket overflatebehandling og leveringssted. Innlegget leder interesserte lesere til forklaringen. Nettstedet trenger ikke gjenta alle innleggene i sosiale medier; det må gjøre neste samtale enklere å starte.

Hvis det samme verkstedet ikke hadde et nettsted, ville første oppgave fortsatt være å gjøre disse kravene enkle å finne og holde dem oppdatert i kanalene de bruker. Et nettsted kan være 1 alternativ når en mer detaljert referanse vil hjelpe. EU-prosentene alene er ikke en grunn til å bestille et nettsted.

Etter publisering går teamet gjennom spørsmålene de får, og informasjonen som følger med henvendelsene. De kan også bruke relevante målinger de allerede har. Eksemplet forutsetter ikke økt salg, krever ikke ny sporing og forutsier ikke utfallet. Spørsmålet er om den nye forklaringen løser det konkrete problemet teamet fant.

Følg kunden fra interesse til svar

En bildesekvens viser en kunde som finner bedriftsinformasjon, et team som lager nyttig innhold, og noen som kontrollerer neste steg.

Finn svaret som mangler

List opp spørsmålene kundene stiller om og om igjen. Følg et nylig innlegg og kontroller om en ny besøkende kan finne svaret.

Gi innholdet en oppgave

Velg 1 spørsmål innlegget skal besvare. Ha mer utfyllende eller ofte oppdaterte opplysninger et sted teamet kan vedlikeholde.

Gå gjennom neste steg

Kontroller hvordan kunden sender en henvendelse eller bestiller. Bruk kundespørsmål og eksisterende målinger til å avgjøre hva som trenger forbedring.

Bruk et ekte kundespørsmål til å avgjøre hva som må forklares, hvor svaret hører hjemme, og hvordan kunden kan gå videre.

Slik beregnet vi sammenligningen

Vi analyserte Eurostats tabell over bruk av sosiale medier for 2025, isoc_cismt, hentet 17. oktober 2026. Analysen bruker de 27 EU-landene og Eurostats publiserte EU-samletall. Små foretak har 10–49 sysselsatte, mellomstore 50–249 og store minst 250. Sysselsatte omfatter både ansatte og selvstendig næringsdrivende. Næringene som dekkes, inkluderer industri, bygg og anlegg, handel og flere tjenestenæringer. Foretak med færre enn 10 sysselsatte og næringer utenfor undersøkelsens dekning er utelatt.[1][4]

For hvert land og hver størrelsesgruppe koblet vi 2 prosentandeler fra samme år, populasjon og enhet: E_SM1_ANY, bruk av sosiale medier, og E_WEB_SM1_ANY, både nettsted og bruk av sosiale medier. Begge bruker alle foretak som omfattes av undersøkelsen i den gruppen, som nevner. Forskjellen er prosentandelen av disse foretakene som bruker sosiale medier uten et nettsted. Vi deler deretter forskjellen på E_SM1_ANY og ganger med 100 for å uttrykke den som en andel av foretakene som bruker sosiale medier.[2]

Beregningen bruker et publisert mål på foretak som både har nettsted og bruker sosiale medier. Den trekker ikke alle nettstedseiere fra alle som bruker sosiale medier, antar ikke at de 2 er uavhengige og legger ikke sammen separate nasjonale prosentandeler. EU-tallene kommer fra Eurostats EU-samletall fremfor et enkelt gjennomsnitt av landsresultatene. Tabellene våre holder de 2 nevnerne atskilt.

Begge målene som trengs, er tilgjengelige for små og store foretak i alle de 27 EU-landene i 2025. Målet for mellomstore foretak i Portugal som både har nettsted og bruker sosiale medier, er ikke tilgjengelig og har et flagg for lav pålitelighet. Vi lar derfor det beregnede resultatet stå tomt i nedlastingsdataene. EU-samletallet for mellomstore foretak er publisert og beholdes i størrelsessammenligningen. Manglende verdier behandles ikke som 0.

Hovedsammenligningen er et øyeblikksbilde fra 2025. Den følger ikke de samme foretakene over tid og viser ikke at et foretak erstattet nettstedet sitt med sosiale medier. Forskningspakken beholder observasjonene fra 2023 som bakgrunn, inkludert Frankrikes og Sveriges flagg for brudd i tidsserien. Flaggene viser til et brudd med tidligere observasjoner; de fastslår ikke i seg selv et brudd mellom 2023 og 2025. Standardtabellene gir heller ikke en samlet fordeling etter land, størrelse og næring for denne beregningen, så landssammenligningene er ikke justert for næringssammensetning.

Kilden er en foretaksundersøkelse, ikke en fulltelling av alle nettsteder. Eurostat publiserer samlede estimater fremfor respondentsvarene og kovariansen som trengs for å beregne intervaller for utvalgsusikkerhet for dette avledede forholdstallet. Vi viser derfor beskrivende estimater uten konfidensintervaller og omtaler ikke små landsforskjeller som statistisk signifikante. Avrunding i kilden, utvalg, frafall, definisjoner og nasjonal undersøkelsespraksis kan alle påvirke tolkningen.[4]

Vi kontrollerte også hvordan avrunding av kildeprosentene kan påvirke sammenligningen. Når hvert inndatatall får variere med 0,005 prosentpoeng i begge retninger, peker alle de 27 landssammenligningene mellom små og store foretak fortsatt samme vei. Dette kontrollerer bare følsomheten for den publiserte presisjonen på 2 desimaler. Det er ikke et konfidensintervall og fjerner ikke undersøkelsesusikkerheten.

Tidligere arbeid, blant annet The Knowledge Engineers’ rapport Digital Marketing in Europe, har undersøkt de bredere totaltallene for nettsteder og sosiale medier. Denne analysen retter seg mot forskjellene mellom land og foretaksstørrelser blant dem som bruker sosiale medier. Det er en egen beregning fra offentlige data, ikke en påstand om at ingen tidligere har studert foretak uten nettsteder.[5]

Tabellene som kan lastes ned, beholder kildemålene sammen med de beregnede verdiene våre. Forskningspakken inneholder kildeuttrekket, formlene og kontrollene slik at resultatene kan gjenskapes. Visningsverdier er avrundet for lesing; beregningene bruker de publiserte verdiene før visningsavrunding. Influence har ansvar for analysen og tolkningen. Eurostat har ikke ansvar for disse endringene eller konklusjonene.[6]

Last ned beregnede resultater (CSV)Last ned analysepakken (ZIP)

CSV-filen inneholder kildeprosenter, beregnede andeler og kildens kvalitetsflagg. Tallfeltene bruker desimalpunktum for videre bruk i analyser.

Kilder og merknader

  1. Eurostat, Social media use by type, internet advertising and size class of enterprise (isoc_cismt), hentet 17. oktober 2026. Sammenligningen for 2025 bruker prosentandel av foretak (PC_ENT), samletallet for de dekkede næringene C10-S951_X_K og EU-samletallet eller det enkelte EU-landet. Kildeverdiene er publiserte estimater fra en spørreundersøkelse.
  2. Influence IQs beregning: Foretak som bruker sosiale medier uten nettsted, som prosentandel av alle foretak som omfattes av undersøkelsen = E_SM1_ANY − E_WEB_SM1_ANY. Som prosentandel av foretak som bruker sosiale medier = 100 × (E_SM1_ANY − E_WEB_SM1_ANY) / E_SM1_ANY. For små EU-foretak: 60,59 − 54,69 = 5,90 prosentpoeng; 100 × 5,90 / 60,59 = 9,74 %. Hovedtallet vises avrundet til 9,7 %.
  3. Eurostats håndbok for sammenstilling av 2025-data, side 28–29 og 31–32, definerer tilstedeværelse med nettsted og bruk av sosiale medier. En bedrifts tilstedeværelse på morselskapets, konsernets eller franchisegiverens nettsted kan telle når bedriften kontrollerer sitt eget innhold der. En butikks eget nettsted bygget med en handelsplattform kvalifiserer også; en profil i sosiale medier eller en katalog-/markedsplassoppføring alene gjør det ikke. Inaktive bedriftsprofiler i sosiale medier kan telle som bruk av sosiale medier. Ingen av målene fastslår regelmessig publisering eller at bedriften utelukkende bruker sosiale medier.
  4. Eurostat, ICT usage in enterprises: reference metadata. Merknadene om populasjon, nasjonale metoder, vekting og sammenlignbarhet setter rammer for resultatene. Analysen bruker publiserte samlede estimater; den har ikke den felles utvalgsinformasjonen som trengs for konfidensintervaller for det beregnede forholdstallet. Landsforskjellene er beskrivende og er ikke justert for næringssammensetning.
  5. The Knowledge Engineers’ Digital Marketing in Europe inneholder tidligere analyser av europeiske totaltall for nettsteder og sosiale medier. Denne studien legger til en avgrenset sammenligning av den beregnede andelen uten nettsted blant foretak som bruker sosiale medier, etter land og foretaksstørrelse.
  6. Kilde: Eurostat, hentet 17. oktober 2026. Influence har beregnet avledede andeler og tilpasset presentasjonen. Eurostat har ikke ansvar for disse endringene, analysene eller tolkningene. Gjenbruk av originaldataene følger Eurostats merknad om opphavsrett og gjenbruk.

Ta kundens spørsmål med i innholdsplanen