Omtrent halvparten av nettannonsørene i Brasil oppgir at de ikke bruker CRM

Vi undersøkte hva nettannonsører i Brasil oppgir om CRM-bruken sin. Funnene gir grunn til en praktisk gjennomgang av hvem som håndterer en henvendelse, hvor den registreres, og hva som skjer videre.

Egen analyse av de offisielle publiserte dataene fra TIC Empresas 2025. Brasil, foretak i den formelle, private sektoren med minst 10 sysselsatte.

Sammendrag

Blant brasilianske foretak som oppga at de betalte for annonsering på internett, svarte anslagsvis 49,1 % uttrykkelig at de ikke hadde brukt CRM-programvare de foregående 12 månedene. 46,2 % oppga bruk, mens 4,7 % ikke visste eller ikke svarte. 95 %-intervallet for nei-svaret var 45,2–52,9 %, så «omtrent halvparten» er en passende oppsummering.

CRM-bruk var vanligere blant annonsører enn blant foretak som uttrykkelig svarte at de ikke annonserte, men denne sammenhengen viser ikke at programvare forbedrer annonseresultatene. Studien brukte den offisielle publiseringen av TIC Empresas 2025, som omfatter foretak i den formelle, private sektoren med minst 10 sysselsatte. Intervjuene ble gjennomført fra februar 2025 til og med januar 2026. Dette er ikke dokumentasjon om enkeltstående innholdsskapere eller amerikanske bedrifter. Et regneark kan være en gyldig arbeidsmåte. For bedriftsteam er den praktiske følgen å undersøke hvem som tar ansvar for en henvendelse, og hva vedkommende skal gjøre videre, og deretter vurdere om de eksisterende verktøyene må endres.

En annonsekampanje kan være lett å få øye på. Den har annonsemateriell, et målsted og et budsjett. Arbeidet etter at noen tar kontakt, er ofte mindre synlig: Noen må forstå spørsmålet, ta vare på nyttig informasjon og avgjøre hva som skal skje videre.

Vi sammenlignet oppgitt CRM-bruk hos bedrifter som kjøper nettannonser, med bedrifter som uttrykkelig svarte at de ikke gjør det. Blant nettannonsørene i Brasils TIC Empresas 2025-undersøkelse svarte omtrent halvparten uttrykkelig at de ikke hadde brukt et program for kunderelasjonshåndtering, eller CRM, de foregående 12 månedene. Svaret gir et utgangspunkt for å diskutere arbeidet med kundeinformasjon. Det forteller ikke om en bedrift hadde en god prosess, en dårlig prosess eller ingen prosess i det hele tatt.

Det praktiske spørsmålet er derfor noe teamet ditt selv kan svare på: Når en henvendelse kommer inn, kan neste person se hva som må gjøres?

Annonsering og oppfølging er ulike oppgaver

En abstrakt overlevering fra annonsering leder til 2 måter å lagre kundeinformasjon på: et regneark eller en CRM-tavle.
Konseptuell illustrasjon. En bedrift kan lagre kundeinformasjon på ulike måter. Et undersøkelsessvar om CRM-bruk fastslår ikke om bedriften fører kundeopplysninger eller følger opp på en god måte.

Kjøpt oppmerksomhet gir en ny oppgave å organisere

Det slående ved resultatet er hvor jevnt de 2 tydelige svarene fordeler seg. Anslagsvis 49,1 % av nettannonsørene oppga uttrykkelig at de ikke brukte CRM, mens 46,2 % oppga bruk. De resterende 4,7 % visste ikke eller svarte ikke på CRM-spørsmålet. Det er viktig å vise denne 3. gruppen: Et uavklart svar er noe annet enn et tydelig nei.

Tallene er vektede anslag for bedriftene som undersøkelsen omfatter, ikke enkle prosentandeler av dem som ble intervjuet. Annonsørgruppen inneholder 1 710 publiserte foretaksoppføringer. Oppføringene bidrar ulikt til anslagene fordi undersøkelsesvektene tar hensyn til utvalgsdesignet og justeringer. Resultatet betyr derfor ikke at 49,1 % av de 1 710 radene i spørreskjemadataene var merket med nei.[2][3]

Det er også utvalgsusikkerhet. 95 %-intervallet for det uttrykkelige nei-svaret går fra 45,2 % til 52,9 %; for oppgitt bruk går det fra 42,3 % til 50,2 %. «Omtrent halvparten» er en passende oppsummering. Tallene beskriver en nesten jevn fordeling, med usikkerhet rundt begge andelene.[4]

For en bedriftseier er det nyttige spørsmålet hva som skjer fra en henvendelse kommer inn, til noen påtar seg å håndtere den. Et annonsebudsjett kjøper en mulighet til å bli vurdert. Det avgjør ikke hvem som skal svare, hvor en nyttig opplysning hører hjemme, eller når neste steg skal tas. Dette er beslutninger bedriften fortsatt må ta.

Omtrent halvparten av nettannonsørene oppga uttrykkelig ingen CRM-bruk

Alle 3 CRM-svarene inngår fortsatt i nevneren for annonsørene. Diagrammet viser de vektede andelene; tabellen viser også 95 %-intervallene deres.

Vektet CRM-bruk, uttrykkelig ingen bruk og uavklarte svar blant betalende internettannonsører i den brasilianske foretakspopulasjonen som undersøkelsen omfatter, med endepunktene i 95 %-intervallene
CRM-svarVektet andel95 %-intervall: nedre grense95 %-intervall: øvre grense
Oppgitt CRM-bruk46,2 %42,3 %50,2 %
Oppga uttrykkelig ingen CRM-bruk49,1 %45,2 %52,9 %
Visste ikke eller svarte ikke4,7 %3,2 %6,3 %
Kilde: Influence IQs analyse av den offisielle publiseringen av TIC Empresas 2025. Annonsørgruppen: 1 710 publiserte foretaksoppføringer. Andelene er vektet. Intervallene bruker det medfølgende replikatdesignet og dekker ikke alle mulige kilder til skjevhet.[1][3][4]

Sammenligningsbedriftene viser et annet mønster

Blant bedrifter som brukte internett og uttrykkelig svarte at de ikke betalte for nettannonsering, var anslått CRM-bruk 19,7 %, med et 95 %-intervall fra 17,1 % til 22,4 %. I samme gruppe oppga 77,3 % uttrykkelig at de ikke brukte CRM, og 3,0 % hadde et uavklart CRM-svar. Alle 3 svarene inngår fortsatt i nevneren. Denne sammenligningsgruppen inneholder 2 153 publiserte foretaksoppføringer.

Forskjellen i oppgitt CRM-bruk mellom annonsører og foretak som uttrykkelig svarte at de ikke annonserte, var 26,5 prosentpoeng. 95 %-intervallet var fra 21,6 til 31,4 prosentpoeng. Prosentpoeng beskriver avstanden mellom 2 andeler, her 46,2 % og 19,7 %. De beskriver verken en omsetningsøkning eller en endring som en enkelt bedrift har opplevd.[4]

Dette er ulike bedrifter som ble observert i undersøkelsen, ikke bedrifter som ble tilfeldig tildelt annonsering. De kan være forskjellige i størrelse, bransje, ressurser, kundeforhold og på mange andre måter. Analysen viser ikke om annonsering førte til CRM-bruk, om CRM-bruk førte til annonsering, eller om andre forhold bidro til begge deler.[7]

Det er fristende å tolke forskjellen som en anbefaling om programvare. En mer nyttig tolkning er at annonsering og arbeid med kundeinformasjon ofte foregår side om side, samtidig som mange annonsører fortsatt oppgir at de ikke bruker CRM-programvare. For ditt eget team er dette en grunn til å undersøke overleveringen. Det er ikke dokumentasjon på at kjøp av et verktøy vil forbedre annonseresultatene, eller at alle bedrifter bør bruke samme prosess.

CRM-bruk var mindre vanlig blant foretak som uttrykkelig oppga ingen annonsering

Denne gruppen inneholder foretak som brukte internett og uttrykkelig svarte at de ikke hadde betalt for annonsering på internett. Uavklarte CRM-svar inngår fortsatt i nevneren.

Vektet CRM-bruk, uttrykkelig ingen bruk og uavklarte svar blant foretak som uttrykkelig oppga at de ikke betalte for annonsering på internett, med endepunktene i 95 %-intervallene
CRM-svarVektet andel95 %-intervall: nedre grense95 %-intervall: øvre grense
Oppgitt CRM-bruk19,7 %17,1 %22,4 %
Oppga uttrykkelig ingen CRM-bruk77,3 %74,7 %80,0 %
Visste ikke eller svarte ikke3,0 %1,7 %4,2 %
Kilde: Influence IQs analyse av Cetic.br/NIC.br, TIC Empresas 2025. Denne sammenligningen inneholder 2 153 publiserte foretaksoppføringer fra Brasil som oppga internettbruk og ingen betalt annonsering på internett.[3][4]

Forskjellen i bruksandel var 26,5 prosentpoeng

Den anslåtte forskjellen sammenligner oppgitt CRM-bruk i de 2 bedriftsgruppene. Den viser en sammenheng, ikke en målt effekt av annonsering eller CRM.

Forskjell i oppgitt CRM-bruk: annonsører minus foretak som uttrykkelig oppga ingen annonsering, i prosentpoeng, med endepunktene i 95 %-intervallet
SammenligningForskjell95 %-intervall: nedre grense95 %-intervall: øvre grense
Annonsørandel minus andel blant foretak som uttrykkelig oppga ingen annonsering26,5 prosentpoeng21,6 prosentpoeng31,4 prosentpoeng
Kilde: Influence IQs beregning innenfor alle de 200 felles undersøkelsesreplikatene. Intervallet bevarer den medfølgende kovariansen mellom gruppeanslagene. Det er ikke grunnlag for slutninger om årsak eller annonseavkastning.[4][7]

Undersøk hvordan kundeinformasjonen brukes

Undersøkelsen spurte om bedriften hadde brukt et program for å håndtere kundeinformasjon, også kalt CRM, i løpet av de foregående 12 månedene. Den undersøkte ikke bedriftens filer, observerte ikke et salgsteam i arbeid og testet ikke om en henvendelse fikk svar. Et nei-svar kan ikke fastslå at bedriften ikke har kunderegistre.[2]

Hvis vi fjernet de uavklarte CRM-svarene, ville vi besvart et annet spørsmål: hvordan svarene fordeler seg blant bedrifter der respondenten ga et tydelig ja eller nei. Det ville ikke lenger beskrevet hele annonsørgruppen. Vi beholdt disse svarene i de publiserte andelene, slik at leseren kan se hvor mye informasjon som er uavklart, uten å behandle usikkerhet som enten bruk eller manglende bruk.

Et delt regneark kan være en fornuftig måte for et lite team å koordinere en håndterbar mengde henvendelser på. En annen bedrift kan trenge et program fordi flere personer arbeider med de samme kundene, ansvaret skifter ofte eller tilgangen må styres strengere. Dette er praktiske valg som må vurderes lokalt. Ingen av løsningene ble kvalitetsvurdert i denne studien.

Skillet er også viktig den andre veien. Oppgitt CRM-bruk forteller ikke om informasjonen er oppdatert, om de som jobber der, bruker den, eller om den er koblet til annonsekontoen. En bedrift kan ha programvare og likevel la en samtale stå uten en ansvarlig person. Undersøkelsen måler ikke denne situasjonen, men det er en nyttig mulighet å undersøke når du går gjennom din egen prosess.

Ta utgangspunkt i arbeidet teamet må gjøre. Kan noen finne henvendelsen, forstå hva personen spurte om, se hvem som har ansvar, og identifisere neste handling? Svarene kan avdekke en konkret endring å gjøre. De hindrer også at en samtale om programvarekategorier tar plassen til en samtale om hvordan arbeidet faktisk går gjennom teamet.

Følg 1 henvendelse før du velger et nytt verktøy

Velg en nylig henvendelse som teamet kan gjennomgå på en forsvarlig måte. Følg den fra svaret på annonsen eller kontaktkanalen til neste handling i bedriften. Du undersøker teamets egen arbeidsflyt. Du prøver ikke å gjenskape undersøkelsen eller klassifisere bedriften ut fra 1 eksempel.

Finn først ut hvor henvendelsen kommer inn. Den kan komme via et skjema på nettstedet, en innboks eller en samtale på en sosial plattform. Registrer nok sammenheng til at forespørselen kan gjenkjennes senere, inkludert kampanjen eller kilden når den faktisk er kjent. Er kilden uklar, skal den fortsatt stå som uklar. Ikke tilskriv en annonse resultatet bare fordi den tilfeldigvis var aktiv.

Se deretter etter et avtalt sted å ta vare på nyttig informasjon. Oppføringen skal hjelpe neste person å handle uten å lete gjennom uvedkommende meldinger. En kort oppsummering av spørsmålet, det siste svaret og en lenke til relevant arbeidsgrunnlag kan være mer nyttig enn å kopiere en hel samtale til et annet system. Sørg for at tilgang og oppbevart informasjon er i tråd med bedriftens egne krav.

Avklar så ansvaret. Et synlig navn eller en rolle i teamet gjør overleveringen lettere å forstå enn en merknad om at «salg følger opp». Angi til slutt en handling og et passende tidspunkt for gjennomgang. «Send den etterspurte leveringsinformasjonen i morgen» gir neste person noe konkret å gjøre. En dato alene forklarer ikke oppgaven.

De 4 stegene nedenfor er en praktisk sjekkliste. De er ikke en prosess som TIC Empresas har målt, og illustrasjonen viser verken bedrifter fra undersøkelsen eller målte frekvenser.

Gi neste person nok til å handle

4 sammenkoblede symboler viser en henvendelse, en oppføring, en ansvarlig person og en neste handling.
  1. Identifiser henvendelsen

    Finn ut hvor forespørselen kom inn, og ta vare på nyttig sammenheng.

  2. Lag en brukbar oppføring

    Oppbevar opplysningene som trengs for neste oppgave, på et avtalt sted.

  3. Utpek en ansvarlig

    Avklar hvem som har ansvar for å føre forespørselen videre.

  4. Avtal neste handling

    Angi hva som skal skje, og når teamet bør gå gjennom det.

Illustrerende sjekkliste for å gjennomgå arbeidsflyten i en bedrift. Stegene er praktiske råd, ikke målte undersøkelsesresultater eller frekvenser.

En oppdiktet uke hos en liten grossist

Se for deg en oppdiktet brasiliansk grossist med 12 sysselsatte. Bedriften markedsfører produkter på nettet og mottar 20 henvendelser i løpet av en eksempeluke. Markedskoordinatoren har oversikt over annonseringen, mens en salgskoordinator håndterer produktspørsmål. Bedriften bruker i dag et delt regneark. Alle detaljene i eksempelet er illustrerende. Dette er verken en foretaksoppføring fra undersøkelsen eller et målt resultat.[8]

En av henvendelsene gjelder spørsmålet om et bestemt produkt kan leveres før et arrangement. Markedskoordinatoren legger til en oppføring merket E01, noterer ønsket tidspunkt og gir salgskoordinatoren ansvar for å undersøke tilgjengeligheten. Neste handling er å svare etter lagerkontrollen. Regnearket lenker til den opprinnelige samtalen, slik at koordinatoren kan se ordlyden ved behov.

En annen henvendelse gjelder et annet produkt og har ingen pålitelig kampanjeidentifikator. Kilden forblir «ukjent». Dermed blir ikke regnearket en oppdiktet attribusjonsrapport. En tredje kunde har allerede mottatt den etterspurte informasjonen. Oppføringen viser hva som ble sendt, og om en ny handling ble avtalt. Teamet gir ikke alle som har tatt kontakt, samme status.

Ved gjennomgangen spør eieren om hver aktive oppføring har en ansvarlig person og en neste handling. Hvis teamet kan svare konsekvent ved hjelp av regnearket, kan den umiddelbare forbedringen være en tydeligere rutine fremfor ny programvare. Hvis oppføringer stadig er vanskelige å finne, eller 2 personer ikke kan se hvem som skal handle, kan eieren undersøke akkurat dette problemet og vurdere et verktøy som løser det.

Ingenting i eksempelet fastslår at alle de 20 henvendelsene krever samme behandling, at det vil bli et salg, eller at CRM ville endret utfallet. Formålet er å gjøre overleveringen synlig. Undersøkelsesfunnet gir grunn til å spørre om overleveringen. Det oppdiktede tilfellet viser en måte et team kan undersøke den på.

En mal for oppfølging du kan kopiere

Bruk feltene nedenfor i et eksisterende regneark, et CRM-program eller et annet avtalt sted. De er tilgjengelige her uten registrering. Hold skjemaet kort nok til at de ansvarlige vil vedlikeholde det, og legg bare til detaljer når de endrer den neste nyttige handlingen.

Henvendelsesreferanse: Gi forespørselen en kort identifikator som teamet kan kjenne igjen.

Mottatt: Noter når henvendelsen kom inn, og hvilken kontaktkanal den kom gjennom.

Kilde: Registrer kampanjen eller en annen kilde hvis den er kjent. Bruk «ukjent» når dokumentasjonen mangler.

Forespørsel: Oppsummer hva personen ønsker, og eventuelle tidsbehov vedkommende har oppgitt.

Ansvarlig: Oppgi personen eller rollen som har ansvar for neste handling.

Nåværende status: Oppgi hva som faktisk har skjedd, for eksempel «tilgjengelighet undersøkes» eller «etterspurt informasjon sendt».

Neste handling: Beskriv oppgaven, hvem som skal utføre den, og når den bør gjennomgås.

Arbeidsgrunnlag: Lenk til den relevante samtalen eller filen, med tilgang som passer for teamet.

Avslutning: Noter utfallet som faktisk er kjent, eller hvorfor ingen videre handling er avtalt.

For den oppdiktede henvendelsen E01 kan oppføringen lyde: «Leveringstid etterspurt; salgskoordinator sjekker lageret; svar etter kontrollen i morgen; kilde ukjent.» Det er nyttig selv uten en spådom om kunden vil kjøpe. Ikke gjør «informasjon sendt» til «salg fullført» eller en ukjent kilde til et resultat som tilskrives annonseringen.

Bli enige om hvilke statuser teamet skal bruke, og hva de betyr. Gå gjennom 1 fullført overlevering sammen før dere utvider skjemaet. Hvis et felt vanligvis blir stående tomt, finn ut om det er unødvendig, vanskelig å avklare eller mangler en ansvarlig person. Flere kolonner løser ikke i seg selv noen av disse problemene.

Slik leser du denne CRM-statistikken

Funnene kommer fra den offisielle publiseringen av TIC Empresas 2025, utarbeidet av Cetic.br/NIC.br. Populasjonen omfatter aktive brasilianske foretak i den formelle, private sektoren med minst 10 sysselsatte, i bransjene som undersøkelsen dekker. Enheten er foretaket, også når det har flere lokasjoner. Funnene er ikke anslag for amerikanske bedrifter, uformelle foretak, bedrifter med 1–9 sysselsatte eller enkeltstående innholdsskapere.[1]

Intervjuene i undersøkelsen ble gjennomført fra februar 2025 til og med januar 2026. Spørsmålene gjaldt de foregående 12 månedene regnet fra hvert intervju, ikke en felles kalenderperiode for alle respondentene. Betalt annonsering på internett omfattet søk, sosiale nettverk og andre nettsteder. Denne sammenligningen har ikke noe mål som bare gjelder Meta.

Vi analyserte nøyaktig de 4 171 publiserte oppføringene. Av disse oppga 4 150 internettbruk. De 2 sammenligningsgruppene var de 1 710 foretakene som oppga betalt annonsering på internett, og de 2 153 som oppga ingen slik annonsering. Ytterligere 282 visste ikke om bedriften betalte for annonsering, og 5 svarte ikke på spørsmålet. De var ikke med i denne sammenligningen. De 21 øvrige oppføringene var utenfor spørsmålsgruppen for internettbrukere. Produsenten oppgir 4 174 fullførte intervjuer. De gjennomgåtte kildene forklarer ikke forskjellen på 3 oppføringer.[3]

Den oppgitte svarprosenten var 8 %. Dette gjelder deltakelse i undersøkelsen, ikke andelen som svarte på CRM-spørsmålet. De publiserte dataene har gjennomgått statistisk behandling for å ivareta konfidensialitet. Vekting og de medfølgende usikkerhetsberegningene fjerner ikke alle mulige virkninger av denne behandlingen, frafall, rapportering eller dekning.[1][4]

Vi beholdt også et lite avvik i referansekontrollen og en uavklart årsangivelse i kildens arbeidsbøker. Metodefilene som kan lastes ned, forklarer endringen i kriteriene våre for å bruke kilden, som ble gjort før disse CRM-sammenligningene. De bevarer den opprinnelige kontrollen som ikke besto, og viser de nøyaktige sammenligningene. De hevder verken at alle de strenge referansekontrollene besto, eller at avviket skyldes avrunding.[5][6]

Velg neste endring ut fra egen dokumentasjon

Studien gir grunnlag for en smalere og mer nyttig diskusjon enn «annonsører trenger CRM». Omtrent halvparten av annonsørene i undersøkelsens populasjon oppga uttrykkelig at de ikke brukte CRM-programvare, samtidig som oppgitt bruk var langt vanligere blant annonsører enn blant foretak som uttrykkelig svarte at de ikke annonserte. Denne kombinasjonen kan være nyttig å undersøke i en bedrift. Den avgjør ikke hvilket system som er riktig for bedriften.

Hvis teamet allerede har en delt oppføring som fungerer i praksis, undersøk om ansvar og neste handling er tydelige før dere legger til et nytt verktøy. Hvis problemet gjelder tilgang, søk, gjentatte overleveringer eller et økende antall relaterte samtaler, beskriv det konkret. Vurder mulige løsninger opp mot arbeidet som må gjøres, også muligheten for å forbedre den eksisterende ordningen.

Knytt gjennomgangen av annonseringen til denne samtalen uten å finne på en påstand om resultater. Malen vår for kampanjer i sosiale medier kan hjelpe med å beskrive hva en kampanje prøver å oppnå. Malen for gjennomgang av sosiale medier kan hjelpe med å gå gjennom arbeidsflyten rundt kontoene. ROI-kalkulatoren er et eget hjelpemiddel for uttrykkelige forutsetninger om kostnader og avkastning. Denne undersøkelsen gir ikke noe avkastningsanslag som kan legges inn i den.[9]

Et nyttig neste steg er 1 reell henvendelse som teamet kan følge fra mottak til en avtalt handling. Det dere lærer av gjennomgangen, gjelder deres egen bedrift. Den brasilianske undersøkelsen gir bakgrunn og et spørsmål å stille, mens svaret på hva dere skal endre i driften, krever dokumentasjon fra eget arbeid.

Ingen registrering kreves. ZIP-filen inneholder aggregerte data, analysekode for reproduksjon, maler for oppfølging og metoder. Den bevarer den opprinnelige strenge kontrollen, den senere endringen i kriteriene for å godta kilden, det uavklarte tallavviket og konflikten om årsangivelsen i arbeidsbøkene. Ingen respondentoppføringer på foretaksnivå er inkludert. For å reprodusere anslagene må du skaffe den offisielle kildepubliseringen separat.

Kilder og merknader

  1. Cetic.br/NIC.br, TIC Empresas 2025. Utvalgsrammen omfatter aktive brasilianske foretak i den formelle, private sektoren med minst 10 sysselsatte i bransjene som undersøkelsen dekker. Sysselsatte er et bredere begrep enn lønnede ansatte. Datainnsamlingen pågikk fra februar 2025 til og med januar 2026 i 3 runder. Spørsmålene gjelder de foregående 12 månedene regnet fra hvert intervju. Produsenten oppgir 4 174 intervjuer og en svarprosent på 8 %. De publiserte oppføringene har gjennomgått statistisk behandling for å ivareta konfidensialitet. De oppgitte intervallene dekker ikke alle mulige virkninger av frafall, dekning, rapportering eller konfidensialitetsbehandling.
  2. Den publiserte variabelordboken definerer B1 som internettbruk, B17A som betaling for annonsering på internett og A6 som bruk av et program for å håndtere kundeinformasjon, også kalt CRM. Spørsmålene gjelder de foregående 12 månedene. Annonsering på internett omfatter søk, sosiale nettverk og andre nettsteder. B17A stilles innenfor gruppen med internettbruk; A6 stilles bredere. Dette er selvrapporterte svar fra foretak, ikke observasjoner av håndtering av potensielle kunder, programvareintegrasjon, annonseforbruk eller resultater.
  3. Analysen bruker nøyaktig de 4 171 publiserte foretakene, ikke de 4 174 intervjuene produsenten oppgir. Forskjellen på 3 oppføringer er uforklart i de gjennomgåtte kildene. Det finnes 4 150 oppføringer med internettbruk: 1 710 oppga uttrykkelig annonsering, 2 153 oppga uttrykkelig ingen annonsering, 282 svarte vet ikke, og 5 svarte ikke. De øvrige 21 oppføringene er utenfor spørsmålsgruppen for internettbruk. CRM-andelene for bruk, nei og uavklart bruker hver annonseringsgruppe i sin helhet som nevner. Antallet CRM-svar blant annonsører er 942/691/77; blant dem som uttrykkelig oppga ingen annonsering, er det 532/1 568/53. Prosentandelene bruker undersøkelsesvekter, ikke forholdstall beregnet fra disse rå antallene.
  4. Influence IQ beregnet vektede andeler med de medfølgende vektene for hele utvalget og 200 kombinerte bootstrap-replikatvekter med deres opprinnelige variansinnstillinger. 95 %-intervallene bruker normaltilnærmingen. Forskjellen i bruksandel er annonsører minus foretak som uttrykkelig oppga ingen annonsering, beregnet innenfor hvert felles replikat slik at den medfølgende kovariansen beholdes. Intervallene beskriver den medfølgende variansen fra utvalgsdesignet for de konfidensialitetsbehandlede, publiserte dataene. Samsvar med nasjonale totaltall viser ikke at denne nye sammenligningen av annonsering og CRM ville vært lik før konfidensialitetsbehandlingen. Nedlastingene bevarer full presisjon, gruppeforløp og klassifiseringsgrenser. Klassifiseringsgrenser er ikke konfidensintervaller.
  5. Den første nasjonale referansekontrollen besto 15 av 16 sammenligninger med uendret toleranse på 0,0000500001 prosentpoeng: 7 av 8 lagrede punktestimater og alle 8 usikkerhetsmarginer. Den gjenværende absolutte punktforskjellen var omtrent 0,00005243 prosentpoeng. Årsaken hos produsenten er fortsatt uavklart, og avviket tilskrives ikke avrunding. Etter denne kontrollen, men før de betingede CRM-sammenligningene ble beregnet, endret vi kriteriene for å godta den publiserte kilden. Dette bygget på kontrollert integritet i publiseringen og utvalgsdesignet, uavhengig aritmetikk, marginkontrollene og dokumentasjon fra produsentens rapportering. De nasjonale marginalfordelingene og avviket var allerede kjent. Den opprinnelige markeringen av ikke bestått og alle 16 sammenligningene er bevart i den offentlige metodepakken. Studien var verken blindet eller offentlig forhåndsregistrert, og endringen gjorde ikke den opprinnelige strenge kontrollen til bestått.
  6. De medfølgende arbeidsbøkene for referansekontrollen har kildehenvisninger i bunnteksten som angir 2024. Den offisielle mikrodatapubliseringen for 2025, de gjeldende indikatortabellene for 2025 og produsentens pressemelding identifiserer utgaven som brukes her. Den gjeldende tabellen for programvarebruk rapporterer CRM for 2025, og publiseringen beskriver datainnsamling til og med januar 2026. Årsaken til konflikten i bunnteksten er uavklart. Vi hevder ikke at produsenten har rettet den. Metodepakken bevarer denne konflikten og de nøyaktige kildehenvisningene.
  7. Dette er en beskrivende sammenheng i de publiserte undersøkelsesdataene. Annonsering ble ikke tilfeldig tildelt, og analysen fastslår verken rekkefølgen på innføringen eller CRMs virkning på salg, tap av potensielle kunder, svarkvalitet, annonseavkastning eller kundeutfall. Uttrykkelig oppgitt ingen CRM-bruk betyr ikke at det ikke finnes kundeopplysninger. Oppgitt CRM-bruk fastslår ikke at arbeidsflyten er effektiv.
  8. Grossisten, størrelsen på 12 sysselsatte, de 20 henvendelsene, oppføringen E01 og driftsvalgene er oppdiktede eksempler. Malen for oppfølging og sjekklisten med 4 steg er praktiske forslag, ikke målte arbeidsflyter fra undersøkelsen, en programvareanbefaling eller et løfte om bedre resultater.
  9. Kampanjemalen, gjennomgangsmalen og ROI-kalkulatoren er eksisterende relaterte ressurser. De gir ikke grunnlag for eller bekrefter undersøkelsesanslagene. Kostnader, avkastning eller driftsforutsetninger som legges inn i en separat bedriftsgjennomgang, trenger egen dokumentasjon.

Alle språkversjoner er oversatt direkte fra den engelske artikkelen. Hver utgave beskriver den samme brasilianske undersøkelsespopulasjonen, de samme definisjonene og de samme beregningene. Oversettelsen skaper ikke dokumentasjon for et annet land. Influence IQ har ansvar for denne analysen, tolkningen og oversettelsen.

Sett gjennomgangen i sammenheng