Kontekstuell og atferdsbasert annonsering: bedrifter bruker ofte begge

I alle 18 EU-land med sammenlignbare data innebærer de publiserte tallene at mer enn 70 % av bedriftene som bruker atferdsbasert annonsering, også bruker kontekstuell annonsering. Her er hva overlappingen betyr når du planlegger en kampanje.

Eurostats foretaksundersøkelse fra 2024, som dekker utvalgte næringer og bedrifter med minst 10 sysselsatte. Analysen ble fullført 17. oktober 2026.

Sammendrag

Kontekstuell annonsering velger en målgruppe ut fra innholdet noen ser på, eller ordene de nettopp har søkt etter. Atferdsbasert annonsering bruker tidligere nettaktivitet eller profil. Forskjellen er viktig, men en bedrift kan bruke begge. Analysen vår av Eurostats undersøkelsesestimater fra 2024 viser at i hvert av 18 EU-land med sammenlignbare data må mer enn 70 % av bedriftene som bruker atferdsbasert annonsering, også bruke kontekstuell annonsering for at de publiserte tallene skal stemme overens.[1][2]

Dette er et beregnet minimum, ikke en målt nøyaktig overlapping. Studien dekker utvalgte næringer og bedrifter med minst 10 sysselsatte. Den måler bedrifters bruk, ikke annonseresultater. For et markedsteam er den praktiske betydningen å angi hva hver kampanje skal gjøre før målrettingsmetoden velges. Å sammenligne metodene krever ikke at bedriften binder all annonsering til én av dem.

Se for deg en friluftsbutikk som forbereder en kampanje for dagstursekker. Én idé er å annonsere ved siden av råd om å velge sekk til en dagstur. En annen er å nå folk hvis tidligere nettlesing antyder interesse for turutstyr. Begge kan inngå i samme markedsplan, selv om informasjonen som brukes til å velge målgruppen, er forskjellig.

Spørsmålet «kontekstuell eller atferdsbasert?» er nyttig når det gjør skillet tydelig. Det blir mindre nyttig når det antyder at hver bedrift må velge én tilnærming. For å finne ut hvor mye de 2 tilnærmingene eksisterer side om side, så vi utover de separate bruksprosentene i Eurostats foretaksundersøkelse.

Eurostat publiserer også andelen som bruker minst 1 av følgende metoder: kontekstuell, atferdsbasert eller stedsbasert målretting. Den felles totalen setter en grense for hvor atskilte gruppene kan være. Den lar oss beregne en minsteoverlapping selv om undersøkelsen ikke gir et nøyaktig antall bedrifter som bruker begge.

2 målrettingsmetoder kan tilhøre 1 bedrift

En friluftsbutikks arbeidsplass er koblet til 2 paneler ovenfor. Til venstre vises en annonse for en grønn ryggsekk ved en fjellartikkel. Til høyre leder kort med en støvel, et telt og et kart til en annonse for samme ryggsekk.
  • Nåværende side- eller søkekontekst
  • Tidligere aktivitet eller profil
  • 1 friluftsbutikk
Venstre panel viser annonsering ved relevant innhold; høyre viser annonsering valgt ut fra tidligere aktivitet. Begge er koblet til 1 fiktiv friluftsbutikk. Illustrasjonen beskriver metodene, ikke målte målgruppeandeler.

Slik velger kontekstuell og atferdsbasert annonsering en målgruppe

Kontekstuell målretting reagerer på siden eller det nåværende søket. I friluftsbutikkens eksempel kan en veiledning om valg av dagstursekk gi kontekst for en sekkannonse. Et søk etter dagstursekker kan også gi konteksten. Eurostat grupperer begge under det kontekstuelle målet, så funnene bør ikke leses som en studie bare av bannerannonser.[2][3]

Atferdsbasert målretting bruker informasjon om tidligere nettaktivitet eller en profil. For friluftsbutikken kan målgruppen velges fordi tidligere nettlesing antyder interesse for turutstyr, som støvler, telt eller kart. Geografisk målretting velger etter sted. Undersøkelsen spør om hver metode separat, og en bedrift kan rapportere flere enn 1 metode.[2][3]

Kategoriene beskriver hvordan en målgruppe velges. De identifiserer ikke en bestemt plattform, plassering, annonseformat eller et budsjett. Metodens navn fastslår heller ikke hvilke data en bestemt implementering bruker, eller hvilke personvernplikter som gjelder. Detaljene hører hjemme i kampanjens faktiske oppsett og gjennomgang.

Undersøkelsesestimater innebærer overlapping over 70 % i hvert rapporterende land

Det nasjonale resultatet er gjennomgående: Alle 18 EU-land med de påkrevde 2024-tallene har et beregnet minimum over 70 % blant atferdsbaserte annonsører. Selv det minste av minimumene holder seg over terskelen når vi tillater avrunding i de publiserte inngangsverdiene. 9 EU-land mangler metodedataene som trengs for sammenligningen; de vises som utilgjengelige i tabellen.[1][5]

Irland gir det laveste minimumet, omtrent 71 %, mens Latvias er omtrent 92 %. Tallene beskriver den minste overlappingen som kan passe hvert lands publiserte tall. Irlands faktiske overlapping kan være høyere enn Latvias minimum. Tabellen viser derfor hvor mye bruk av begge metodene de publiserte tallene krever, fremfor å rangere land etter faktisk bruk av begge.

Skillet er nyttig når man leser en annonsesammenligning. Metodene har ulike definisjoner, men dokumentasjonen støtter ikke å behandle bedriftene som bruker dem, som separate populasjoner. En bedrift som bruker atferdsbasert målretting, vil ofte også ha kontekstuell annonsering et sted i aktiviteten. Det betyr ikke at den kombinerer begge metoder i samme annonse eller kampanje.

Minste kontekstuelle bruk blant atferdsbaserte annonsører

Minste prosentandel atferdsbaserte annonsører som også bruker kontekstuell annonsering, implisert av undersøkelsesestimatene fra 2024. Bedrifter med minst 10 sysselsatte i utvalgte næringer. Minimumet er avrundet ned etter at kildeavrunding er tatt med; faktisk overlapping kan være høyere.

Vis alle 27 land og utilgjengelige estimater
Kontekstuell og atferdsbasert annonsering etter land: publiserte andeler og minsteoverlapping
LandKontekstuell målretting (% av nettannonsører)Atferdsbasert målretting (% av nettannonsører)Minste andel med kontekstuell bruk (% av atferdsbaserte annonsører)
ØsterrikeIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
BelgiaIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Bulgaria81,49 %32,02 %86,5 %
KroatiaIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Kypros77,70 %58,07 %71,3 %
Tsjekkia85,39 %63,37 %86,8 %
DanmarkIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
EstlandIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Finland76,53 %52,80 %84,1 %
FrankrikeIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Tyskland78,26 %37,09 %89,6 %
Hellas80,02 %46,12 %89,5 %
Ungarn78,50 %27,18 %72,1 %
Irland56,02 %21,72 %71,0 %
ItaliaIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Latvia79,07 %38,23 %92,3 %
Litauen74,45 %43,23 %88,9 %
LuxembourgIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Malta75,00 %48,44 %77,1 %
Nederland77,39 %48,90 %89,0 %
Polen78,35 %41,82 %89,3 %
Portugal70,74 %43,51 %87,1 %
Romania74,95 %59,47 %79,6 %
Slovakia73,80 %45,61 %86,4 %
Slovenia92,13 %47,01 %84,5 %
Spania72,01 %44,10 %92,3 %
SverigeIkke tilgjengeligIkke tilgjengeligIkke tilgjengelig
Kilde: Influence IQs beregninger fra Eurostat, isoc_cismt. Alle 18 land med påkrevde observasjoner overstiger 70 %. Estimater for 9 land er utilgjengelige; det betyr ikke 0. Dette er grenser for publiserte estimater, ikke konfidensintervaller eller en rangering av faktisk overlapping.

Slik kan en minsteoverlapping beregnes

Begynn med en forenklet, fiktiv gruppe på 100 nettannonsører. Anta at 75 bruker kontekstuell målretting, 40 atferdsbasert målretting og 80 minst 1 av de 3 metodene: kontekstuell, atferdsbasert eller stedsbasert målretting. De første 2 gruppene gir 115 gruppemedlemskap til sammen. Medlemskapene må få plass i en gruppe på bare 80 bedrifter, så minst 35 bedrifter må inngå i begge grupper.

Den nøyaktige overlappingen er fortsatt ukjent. Den kan være mellom 35 og 40 bedrifter i eksemplet. Deler vi minimumet på 35 på de 40 atferdsbaserte annonsørene, får vi 87,5 %. Det er den minste andelen atferdsbaserte annonsører som også kan bruke kontekstuell målretting under eksemplets forutsetninger. Beregningen bruker gruppestørrelser og forteller derfor ikke hvilke bestemte bedrifter som inngår i begge.

Det publiserte EU-aggregatet gir en lignende illustrasjon. Kontekstuell annonsering rapporteres av 76,83 % av nettannonsørene, atferdsbasert annonsering av 41,57 % og minst 1 av de 3 metodene av 81,82 %. Den impliserte overlappingen er mellom 36,58 % og 41,57 % av nettannonsørene. Blant atferdsbaserte annonsører gir det et minimum nær 88 %. Dette er beregninger fra publiserte estimater, ikke nøyaktige populasjonsantall.[1][5]

For hovedfunnet om land bruker vi hvert lands egne tall. Vi holder EU-aggregatet separat fordi dekningen følger tilgjengelige nasjonale data, fremfor et enkelt gjennomsnitt av alle 27 land. Ingen av sammenligningene forteller hvor mye bedriftene bruker på hver metode, eller hvilken som gir best resultater.

Hvorfor overlappingen ser annerledes ut blant kontekstuelle annonsører

Stor overlapping blant atferdsbaserte annonsører betyr ikke at nesten alle kontekstuelle annonsører bruker atferdsbasert målretting. De 2 gruppene har ulik størrelse. I det publiserte EU-aggregatet er kontekstuelle annonsører den største gruppen. Samme mulige overlapping utgjør omtrent 48 % til 54 % av kontekstuelle annonsører, mot et minimum nær 88 % av atferdsbaserte annonsører.[1][5]

Derfor hører nevneren hjemme ved hovedpåstanden. Påstanden «de fleste atferdsbaserte annonsører bruker også kontekstuell annonsering» støttes av landsberegningene. Å snu setningen ville stille et annet spørsmål. For EU-aggregatet går det mulige intervallet for andelen kontekstuelle annonsører som også bruker atferdsbasert målretting, fra under til over 50 %. Tallene fastslår derfor ikke et flertall i den retningen.

For noen som vurderer et forslag, er det praktiske svaret å spørre hvilken gruppe en sitert statistikk beskriver. En prosentandel av bedrifter som annonserer på nett, er forskjellig fra en prosentandel av alle bedrifter, og begge skiller seg fra en prosentandel av et kampanjebudsjett. Å holde forskjellene synlige hindrer at en bruksstatistikk ved et uhell blir en budsjettanbefaling.

Den nyttige konklusjonen er snevrere og mer konkret: Mange bedrifter som rapporterer atferdsbasert målretting, rapporterer også kontekstuell målretting. Erfaringen deres viser at kategoriene kan eksistere side om side på bedriftsnivå. Den fastslår ikke at en bedrift som allerede bruker kontekstuell annonsering, bør legge til atferdsbasert målretting. Beslutningen trenger fortsatt en grunn knyttet til målgruppe, innhold, ressurser og mål.

Små bedrifter bruker også de 2 metodene side om side

Mønsteret er ikke begrenset til de største annonsørene. For bedrifter med 10–49 sysselsatte krever estimatene at mer enn 50 % av atferdsbaserte annonsører bruker kontekstuell annonsering i hvert av de 18 rapporterende landene. I 16 land overstiger minimumet 70 %. Irland og Kypros er de 2 unntakene fra 70 %-terskelen; minimumet ligger fortsatt over 50 % i begge land.[1][5]

De separate bruksandelene forklarer konteksten. I det publiserte EU-aggregatet rapporterer 39,72 % av små nettannonsører atferdsbasert målretting, mot 54,60 % av store nettannonsører. Kontekstuell bruk er henholdsvis 76,43 % og 80,85 %. Små betyr 10–49 sysselsatte og store minst 250. Hver prosentandel bruker nettannonsører av den angitte størrelsen som nevner.[1]

På landsnivå rapporterer store annonsører høyere atferdsbasert bruk i 17 av 18 land. Slovakia er unntaket: 37,73 % av store annonsører rapporterer det, mot 45,72 % av små annonsører. Dette er et beskrivende mønster, ikke bevis på at størrelse får en bedrift til å ta i bruk en metode. Næringssammensetning, tilgjengelige ansatte og andre forklaringer testes ikke her.

For et mindre team støtter dokumentasjonen å beholde begge metoder i diskusjonen når de passer oppgaven. Den gjør ikke store bedrifters bruksandel til et mål å kopiere. En forhandler med 1 nyttig landingsside og begrenset budsjett trenger fortsatt en konkret grunn til å kjøre hver kampanje.

Kontekstuell og atferdsbasert bruk etter bedriftsstørrelse

Prosentandel nettannonsører i hver størrelse som bruker angitt metode, i Eurostats publiserte EU-aggregat for 2024. En bedrift kan bruke begge metoder. Små betyr 10–49 sysselsatte; store betyr minst 250.

Bruk av annonsemetoder blant små og store nettannonsører i EU
BedriftsstørrelseKontekstuell målrettingAtferdsbasert målretting
Små: 10–49 sysselsatte76,43 %39,72 %
Store: minst 250 sysselsatte80,85 %54,60 %
Kilde: Eurostat, isoc_cismt, enhet PC_ENT_ADS. Utvalgte næringer; aggregatene følger tilgjengelige nasjonale data. Prosentene beskriver bruk, ikke budsjettandeler, effektivitet eller nøyaktig overlapping.

En fiktiv friluftsbutikk gir hver kampanje en egen oppgave

Tilbake til den fiktive friluftsbutikken, som sysselsetter 12 personer. Teamet vil at kundene skal velge en dagstursekk som passer turene de har planlagt. I dette eksemplet har teamet et illustrerende annonsebudsjett på 1 200 €. Verken bedriften eller budsjettet kommer fra undersøkelsen, og ingen salgs- eller resultatutfall antas.

Ett forslag vil annonsere for butikkens dagstursekkveiledning ved relevant innhold eller søk. Veiledningen skal hjelpe leseren å sammenligne kapasitet, passform og utstyret de regner med å bære. Et annet forslag vil annonsere til en målgruppe hvis tidligere aktivitet antyder interesse for turutstyr. Kampanjen trenger fortsatt et tydelig løfte og en destinasjon som hjelper personen å velge en passende sekk.

Butikken kan vurdere begge forslag uten å bestemme at de fortjener like andeler av de 1 200 €. Den bør sammenligne faktiske målgruppeinnstillinger, tilgjengelig innhold, kostnader og vurderingskriterier før pengene fordeles. Den kan velge ett forslag, begge eller ingen. Undersøkelsens bruksprosenter gir kontekst for diskusjonen, ikke en budsjettformel.

Det samme skillet er viktig når teamet vurderer resultater. En person kan møte flere markedsføringstiltak før kjøp. Kampanjerapporter kan beskrive resultater under bedriftens eksisterende attribusjonsregler, men høyere rapportert avkastning for én kampanje isolerer ikke i seg selv effekten av målrettingsmetoden. Forskjeller i tilbud, målgruppe, plassering og tidspunkt kan også bety noe.

En kampanjebrief du kan bruke før målrettingen velges

Gi hver foreslåtte kampanje en tydelig oppgave

En brief med grønn ryggsekk og et målgruppesymbol peker mot 2 kampanjepaneler, deretter mot stabler av kampanjenotater og et blankt sammenligningsark med forstørrelsesglass.
  1. Skriv briefen

    Definer kundens oppgave, nødvendig innhold og tilgjengelig budsjett før målrettingen velges.

  2. Beskriv hvert kampanjeforslag

    Angi hvordan målgruppen skal velges, og hvor annonsen skal lede. Sammenlign forslagene mot briefen.

  3. Gjennomgå kostnader og resultater

    Bruk bedriftens eksisterende måling og avtalte kriterier. Hold attribusjonsantakelser og andre kampanjeforskjeller tydelige når resultater sammenlignes.

Fullfør briefen for hver kampanje før du velger metode eller fordeler budsjett.

Bruk disse spørsmålene for hver foreslåtte kampanje. Skriv ned de faktiske valgene fremfor å merke hele bedriften som «kontekstuell» eller «atferdsbasert». Bruk svarene til å sammenligne forslag som støtter samme kundeoppgave, eller forklare hvorfor ulike oppgaver trenger ulike tilnærminger.

Kundeoppgave: Hva skal personen forstå eller gjøre etter å ha sett annonsen? Fullfør setningen «Denne kampanjen hjelper noen å ___». For friluftsbutikken kan det være å velge dagstursekk til en planlagt tur. Hold oppgaven konkret nok til å styre innholdet.

Målgruppevalg: Hvilken informasjon skal gjøre en person kvalifisert til å se kampanjen? Beskriv foreslått sidekontekst, nåværende søk, tidligere aktivitet eller sted i vanlig språk. Kontroller de faktiske innstillingene med den som kjører kampanjen. Et plattformnavn alene besvarer ikke spørsmålet.

Løfte og destinasjon: Hva sier annonsen, og hvor går personen videre? Identifiser siden som innfrir løftet. I butikkens eksempel bør en veiledningsannonse lede til relevant veiledning; et produkttilbud trenger oppdaterte produkt- og bestillingsdetaljer.

Budsjett og beslutning: Hva kan kampanjen bruke, hvem har beslutningsansvaret, og hva ville fått teamet til å fortsette, endre eller stoppe den? Bruk bedriftens egne kostnader og mål. Ikke gjør en prosentandel undersøkelsesrespondenter til en anbefalt prosentandel av budsjettet.

Gjennomgang: Hvilke resultater måles allerede, over hvilken periode og under hvilke attribusjonsregler? Noter viktige forskjeller mellom kampanjene før resultatene sammenlignes. Bruk bedriftens eksisterende målings- og attribusjonsregler. Noter hvor tallene kommer fra, slik at teamet kan gjenta gjennomgangen på et konsistent grunnlag.

Den ferdige briefen bør gjøre neste diskusjon enklere. Teamet kan se hvorfor kampanjen finnes, hvordan målgruppen velges, hvilket innhold den trenger, og hvordan bedriften vil vurdere den. Beslutningene er mer nyttige enn å velge en metode bare fordi en annen gruppe bedrifter bruker den.

Slik beregnet vi overlappingen

Vi analyserte Eurostats isoc_cismt-datasett for undersøkelsesperioden 2024, det nyeste året med utfylte observasjoner for de påkrevde annonsemålene i uttrekket vårt. Avgrensningen dekker bedrifter med til sammen minst 10 ansatte og selvstendig næringsdrivende i utvalgte industri-, bygg- og anleggsnæringer og andre ikke-finansielle næringer. Den representerer ikke alle næringer eller foretak med færre enn 10 sysselsatte. Kildefilene ble hentet 17. oktober 2026.[1][4]

Vi bruker den direkte publiserte prosentandelen foretak som bruker nettannonser, PC_ENT_ADS. Hver nasjonale beregning matcher land, år, næringsomfang og bedriftsstørrelse. Hovedfunnet for 18 land bruker størrelsesgruppen med minst 10. Vi deler ikke EU-metodetall for alle foretak på samlet annonsedeltakelse: De valgfrie målene har ulik dekning, så beregningen ville endret nevneren.[1][4]

Nedre grense er kontekstuell bruk pluss atferdsbasert bruk minus bruk av minst 1 av de 3 metodene, eller 0 hvis forskjellen er negativ. Delt på atferdsbasert bruk gir den minimumet blant atferdsbaserte annonsører. Vi beregner også den gjennomførbare øvre grensen og kontrollerer alle mulige medlemskapskombinasjoner. Kildens union inkluderer geografisk målretting; den inkluderer ikke den separate kategorien «andre metoder».[2][5]

Østerrike, Belgia, Danmark, Estland, Frankrike, Kroatia, Italia, Luxembourg og Sverige mangler de påkrevde metodeobservasjonene i uttrekket. Portugals mellomstore kontekstuelle estimat og unionsestimat er også utilgjengelige og har flagg for lav pålitelighet. Manglende estimater forblir utilgjengelige i tabeller og nedlastinger. De nasjonale sammenligningene av små og store bruker de 18 landene med estimater for begge størrelsesgrupper.[1]

Vi lar hver inngangsverdi, publisert med 2 desimaler, variere med 0,005 prosentpoeng. Resultatet om et minimum over 70 % i alle land består kontrollen. Dette tester avrunding, ikke utvalgsusikkerhet. Det offentlige uttrekket gir ikke respondentdata eller felles utvalgsinformasjon som trengs for konfidensintervaller for de beregnede grensene. Land rangeres ikke etter statistisk signifikans.

Analysen legger en overlappingsberegning til eksisterende Eurostat-sammenligninger av målrettingsbruk. Den identifiserer ikke nøyaktig hvilke bedrifter som bruker begge metoder, eller hvorfor. Funnet gjelder metoder brukt av samme bedrift, potensielt i ulike kampanjer. Å velge en effektiv kampanje krever fortsatt egen brief, egne kostnader og egne resultater.[3][5]

CSV-filen inkluderer publiserte prosenter, beregnede overlappingsgrenser, avrundingskontroller og kildeflagg. Grenser er ikke nøyaktige overlappingsestimater eller konfidensintervaller. Numeriske felt bruker desimalpunktum.

Kilder og merknader

  1. Eurostat, Social media use by type, internet advertising and size class of enterprise (isoc_cismt), åpnet 17. oktober 2026; datasettet oppdatert 27. februar 2026. Undersøkelsesår 2024. Vi bruker PC_ENT_ADS, C10-S951_X_K, det publiserte EU-aggregatet og individuelle EU-land. Indikatorene E_ADS_KW, E_ADS_TRK, E_ADS_LOC og E_ADS3 gir kontekstuell, atferdsbasert og geografisk målretting samt unionen av dem. Fastlåste kildefiler, beregninger og kvalitetsflagg finnes i analysepakken.
  2. Eurostat, European businesses statistics compilers’ manual for ICT usage and e-commerce in enterprises, undersøkelsesutgaven fra 2024. Modellspørsmål A8–A9 og dataoverføringsdefinisjonene på trykt side 138–140 skiller mellom betalt nettannonsering og målrettingsmetodene. E_ADS3 teller foretak med ADS_KW=1 or ADS_TRK=1 or ADS_LOC=1. Dette er ja/nei-mål på foretaksnivå.
  3. Eurostat, Internet advertising of businesses: statistics on usage of ads, data fra april 2025. Definerer kontekstuell annonsering som nettsideinnhold og nåværende søkeord, atferdsbasert målretting som tidligere nettlesing eller profiler og geografisk målretting som sted. Kilden rapporterer allerede bruk etter metode, land og bedriftsstørrelse. Tilleggsanalysen vår beregner grenser for overlapping ved hjelp av den rapporterte unionen.
  4. Eurostat, ICT usage in enterprises metadata, del 3.3–3.6, 13 og 18.5. Den dekkede populasjonen omfatter NACE Rev. 2, avdelingene C–J og L–N samt gruppe 95.1. Ansatte og selvstendig næringsdrivende teller med når foretaksstørrelsen beregnes. EU-aggregater bruker tilgjengelige nasjonale data; upålitelige estimater tas med, og konfidensielle nasjonale estimater utelates. Dekningen av valgfrie moduler kan variere mellom mål.
  5. Overlappingsberegning: La C, B og G være prosentandelene nettannonsører som bruker kontekstuell, atferdsbasert og geografisk målretting, og U prosentandelen som bruker minst 1 av de 3. Da er max(0,C+B−U) ≤ overlapping mellom kontekstuell og atferdsbasert målretting ≤ min(C,B,C+B+G−U). Del på B og multipliser med 100 for å uttrykke grensene blant atferdsbaserte annonsører. Vi kontrollerte gjennomførbarhet mot alle 7 mulige ikke-tomme kombinasjoner. Avrundingskontroller lar hver publiserte inngangsverdi variere med 0,005 prosentpoeng; dette er ikke konfidensintervaller for undersøkelsen.
  6. Eurostat tillater gjenbruk av statistiske data med kreditering. Beregninger, tolkning og oversettelser er fra Influence IQ. Eurostat er ikke ansvarlig for disse bearbeidelsene.

Beregninger, tolkning og oversettelser er fra Influence IQ. Eurostat er ikke ansvarlig for disse bearbeidelsene.

Bruk kampanjebriefen i arbeidet