Hva annet bekymrer bedrifter når KI virker for dyrt?
En brasiliansk bedriftsundersøkelse viser hvordan bekymringer om ansatte og data overlapper blant bedrifter som oppgir høye KI-kostnader. Funnet kan bidra til å gjøre et KI-forslag mer konkret.
Originalanalyse fra Influence IQ av TIC Empresas 2025, med intervjuer i Brasil fra februar 2025 til januar 2026.
Sammendrag
Anslagsvis 37,5 % av bedriftene som oppga høye KI-kostnader i vår definerte brasilianske undersøkelsesgruppe, rapporterte også både mangel på ansatte med nødvendig kompetanse og vansker med datatilgjengelighet eller datakvalitet. Det vektede estimatet har et 95 % intervall for utvalgsusikkerhet på 29,8 %–45,2 %. Disse bedriftene hadde et IT-område, en IT-avdeling eller en IT-spesialist, rapporterte ikke bruk av noen av de 7 oppførte KI-teknologiene og oppga at kostnadene virket for høye.[1][2][8]
Vi analyserte TIC Empresas 2025, gjennomført fra februar 2025 til januar 2026 blant formelle private bedrifter med minst 10 sysselsatte i sektorene undersøkelsen dekker. Hovedgruppen inneholder 547 publiserte registreringer. Den praktiske betydningen er å spørre om den foreslåtte oppgaven, hvem som skal vurdere arbeidet, og informasjonen den trenger, samtidig som prisen diskuteres. Dette er planleggingsråd utledet fra rapporterte bekymringer, ikke dokumentasjon på at lavere priser eller opplæring ville føre til at teknologien tas i bruk.
Et KI-forslag havner på bedriftslederens bord og stopper ved prisen. Neste møte kan bli en jakt på et billigere verktøy. Men først er det verdt å stille et annet spørsmål: Hva vil bruken innebære for teamet?
Denne scenen er illustrerende, ikke et intervju fra undersøkelsen. Den forklarer hvorfor vi så utover en liste over vanlige rapporterte utfordringer ved å ta i bruk KI. Vi ville vite om de samme bedriftene som var bekymret for kostnadene, også var bekymret for ansatte og data.
Skillet er viktig for et markedsteam som vurderer en ny oppgave. Priser kan sammenlignes i et regneark. Hvem som skal kontrollere arbeidet, og hvilken informasjon de skal støtte seg på, trenger en egen samtale. Analysen beskriver hvordan disse bekymringene overlapper; eksemplet nedenfor viser én måte å gjøre skillet om til et nyttig beslutningsgrunnlag.
Forslaget og arbeidet rundt det

Hvordan bekymringer om ansatte og data overlapper
Blant de 547 kvalifiserte bedriftene som oppga høye KI-kostnader, rapporterte 197 også både mangel på ansatte med nødvendig kompetanse og vansker med datatilgjengelighet eller datakvalitet. Med undersøkelsens vekter gir det et estimat på 37,5 %. Den uvektede andelen er 36,0 %.[1][8]
Begge prosentandelene bruker de samme bedriftene og svarene. Det uvektede tallet teller hver bedrift likt. Det vektede tallet gir hver registrering det bidraget undersøkelsesdesignet tildeler den, og er derfor hovedestimatet vårt. Vekting endrer estimatet, ikke hvilke svar som regnes som rapportering av begge bekymringene.
Bekymringer om ansatte og data rapportert sammen blant bedrifter som oppgir kostnader
Bedrifter med et IT-område, en IT-avdeling eller en IT-spesialist, uten rapportert bruk av de 7 oppførte KI-teknologiene og med bekymring for opplevde høye kostnader. Vi målte andelen som uttrykkelig rapporterte bekymringer om både ansatte og data.
| Undersøkelsesgruppe | Med undersøkelsesvekter | Uten undersøkelsesvekter | 95 % intervall: nedre grense | 95 % intervall: øvre grense | Bedrifter i utvalgsgruppen |
|---|---|---|---|---|---|
| Kvalifiserte bedrifter som oppgir høye KI-kostnader | 37,5 % | 36,0 % | 29,8 % | 45,2 % | 547 |
Intervallet for utvalgsusikkerhet på 95 % går fra 29,8 % til 45,2 %. Intervallet er en grunn til å beskrive resultatet som omtrent 4 av 10, fremfor å antyde at 37,5 % er et nøyaktig mål for alle lignende bedrifter.
Siden alle 3 svarene kommer fra samme registrering, måler analysen overlappingen direkte. Vi kan se om bedriftene som uttrykte en kostnadsbekymring, også uttrykkelig rapporterte bekymringer om både ansatte og data.
De øvrige svarene holdes også åpne. En bedrift utenfor gruppen som bekreftet begge, kan rapportere én av bekymringene, ingen av dem eller et ukjent svar. Resten kan ikke beskrives som en gruppe der pris er det eneste problemet. Spørreskjemaet inneholder også andre grunner, og hovedfunnet vårt rangerer dem ikke.
Prosentandelen beskriver denne historiske brasilianske undersøkelsesgruppen. En bedrift et annet sted kan bruke skillet til å formulere sitt eget forskningsspørsmål.
Hva «kostnader», «kompetanse» og «data» betyr her
Kostnadsspørsmålet spør om kostnadene virker for høye. Det registrerer ikke et leverandørtilbud, hva en bedrift har råd til, eller hvilken utgift respondenten tenkte på. Vi omtaler derfor en opplevd kostnadsbekymring. Svarene kan ikke fortelle hvor mye prisene måtte falle, eller om en rabatt ville endret en beslutning.[2]
Spørsmålet om ansatte gjelder personer i bedriften som har kompetanse til å bruke teknologiene. Spørreskjemaet avklarer først om bedriften har et IT-område, en IT-avdeling eller en IT-spesialist. At denne støtten finnes, fastslår ikke i seg selv om de involverte har kompetansen en foreslått KI-oppgave krever.
Dataspørsmålet kombinerer tilgjengelighet og kvalitet. Et ja-svar kan gjelde om egnet informasjon finnes, om den er brukbar, eller begge deler. Fordi undersøkelsen ikke skiller mellom disse mulighetene, kan den ikke fastslå hva slags forberedelser en bestemt bedrift trenger.
De 7 spørsmålene om KI-bruk dekker mer enn generativ KI. De inkluderer teknologier som tekstanalyse, talegjenkjenning, maskinlæring og automatisering av arbeidsflyter. Resultatet gjelder derfor denne bredere listen av teknologier.
Ukjente svar om ansatte eller data beholdes i hele gruppen med kostnadsbekymring. Hovedprosentandelen teller uttrykkelig bekreftelse av begge bekymringene; den fyller ikke ubesvarte spørsmål med gjetninger. Ukjente eller ubesvarte svar om KI-bruk tillates også ved inkludering, så «rapporterte ikke bruk» skal ikke leses som bekreftet fravær av bruk.
Gjør en prisinnvending til et tydeligere planleggingsspørsmål
For en bedriftsleder eller markedsansvarlig er den praktiske betydningen å holde 3 spørsmål atskilt: Hva koster den foreslåtte oppgaven, hvem kan vurdere arbeidet, og hvilken informasjon trenger den? Den observerte overlappingen gir grunn til å stille spørsmålene samlet. For å undersøke utfordringer ved KI-innføring i egen bedrift kan du begynne med en avgrenset oppgave og dokumentasjon fra dem som skal gjøre arbeidet.
Begynn med en beskrivelse av arbeid som noen kan kontrollere. «Bruke KI i markedsføring» er for bredt til å vise hva teamet trenger. «Gruppere innkommende produktspørsmål etter tema for gjennomgang hos salgsteamet» angir et resultat og hvem som skal bruke det. Den snevrere oppgaven gjør det mulig å diskutere prisen på noe konkret.
Spør deretter hva den foreslåtte prisen inkluderer. Et verktøyabonnement og tiden ansatte trenger til å forberede informasjon eller vurdere et resultat, er forskjellige poster i en plan. Dette er et foreslått planleggingsskille, ikke en fordeling målt i undersøkelsen. Et team kan registrere postene uten å anta at en ukjent oppgave blir dyr eller vil spare tid.
Et spørsmål om gjennomgang kan være mer nyttig enn et generelt spørsmål om trygghet med KI. Hvem ville oppdaget en feilgruppert henvendelse? Hvilken kilde ville de sjekket når et svar er usikkert? Hvem avgjør om resultatet kan brukes? Spørsmålene avklarer ansvar for en foreslått oppgave; de vurderer ikke en persons kompetanse ut fra en undersøkelsesstatistikk.
La neste trinn stå i forhold til beslutningen. En bedrift kan trenge å avklare et tilbud, finne et autoritativt produktdokument eller be en kollega vurdere et lite eksempel. Velg kontrollen som besvarer det konkrete uavklarte spørsmålet før dere binder dere til et større prosjekt.
3 spørsmål om den foreslåtte oppgaven

Avklar kostnaden
Registrer hva tilbudet dekker, og hvilke kostnader eller oppgaver som fortsatt må avklares.
Angi hvem som skal vurdere arbeidet
Avklar hvem som kan bedømme det, og hvor vedkommende skal kontrollere usikker informasjon.
Kontroller informasjonen
Finn det gjeldende kildematerialet og avklar om det er egnet til bruk.
En fiktiv grossist går gjennom 1 foreslått oppgave
Se for deg en fiktiv regional grossist der salgsteamet mottar produktforespørsler via nettsted, e-post og meldinger i sosiale medier. En leder foreslår å bruke KI til å gruppere henvendelsene etter tema. Teamet vil se hvilke spørsmål som trenger tydeligere produktinformasjon, og hvilke som bør gå til en selger. Dette er et illustrerende planleggingseksempel, ikke en bedrift observert i undersøkelsen.
Den første diskusjonen stopper ved prisen. I stedet for å slå fast at kostnadene forklarer alt, skriver lederen ned det foreslåtte resultatet: en liste over temaer i henvendelsene, med lenker til de opprinnelige meldingene slik at en person kan gjennomgå dem. Forslaget inkluderer ikke automatiske svar eller produktanbefalinger til kunder.
Salgslederen merker seg at lignende produktnavn kan forveksles. Hun går med på å kontrollere grupperingen mot gjeldende katalog og markere henvendelser med uklar betydning. Det relevante spørsmålet blir om hun har informasjonen og kjennskapen som trengs for gjennomgangen, fremfor om noen i bedriften generelt er «flinke med KI».
En kollega kontrollerer informasjonen oppgaven ville brukt. Produktbeskrivelser finnes i mer enn 1 dokument, og noen henvendelser inneholder kundeopplysninger. Teamet bestemmer seg for å finne den gjeldende produktkilden og avklare hvilke meldinger det er egnet å bruke, før de forbereder et eksempel.
Lederen kan nå be om et mer konkret forslag. Hva gjør verktøyet, hva må en person kontrollere, og hvilken informasjon må forberedes? Teamet registrerer oppgavene sammen med den oppgitte prisen.
Neste beslutning er om en avgrenset gjennomgang kan besvare de gjenværende spørsmålene. Teamet kan gå videre, endre oppgaven eller utsette den. Lederen registrerer grunnen til beslutningen og hvilken ny informasjon som ville utløst en ny vurdering.
Kopier dette arket før neste KI-forslag
Kopier malen inn i en eksisterende prosjektbrief eller et møtenotat. Du trenger ingen Influence-konto. Fyll den ut for 1 foreslått oppgave.
1. Tiltenkt oppgave: [konkret arbeid] → [resultat noen kan undersøke] → [person eller team som bruker det]. Skriv både hva som er utenfor forslaget, og hva som inngår.
2. Kostnadsspørsmål: [tilbud eller estimat som diskuteres] · [hva det inkluderer] · [hva som fortsatt er ukjent]. Registrer ansattes forberedelser eller gjennomgang separat hvis det er relevant; ikke finn på en besparelse for å begrunne forslaget.
3. Ansvar for gjennomgang: [navngitt kontrollør] · [hva vedkommende skal kontrollere] · [kilde som kan konsulteres] · [hva som skjer ved usikkerhet]. En stillingstittel alene besvarer kanskje ikke disse spørsmålene.
4. Nødvendig informasjon: [kildedokumenter eller registreringer] · [hvem som vedlikeholder dem] · [om de er oppdaterte og egnet til bruk] · [uavklart spørsmål om tilgjengelighet eller kvalitet].
5. Neste lille kontroll: [spørsmål som skal avklares] · [ansvarlig] · [dokumentasjon som kan belyse beslutningen]. Beskriv kontrollen før resultatet tolkes.
6. Beslutningsnotat: [gå videre, endre eller utsette] · [grunn støttet av kontrollen] · [gjenværende usikkerhet]. Skill mellom en bekymring og dokumentasjon på at bekymringen er avklart.
I det fiktive grossisteksemplet er resultatet en liste over temaer i henvendelser, salgslederen gjennomgår den, og gjeldende katalog gir produktreferansen. Neste kontroll gjelder om dette opplegget gir noe salgsteamet kan vurdere. Oppføringene gjør forslaget mer konkret uten å låne en suksessrate fra en uvedkommende undersøkelse.
Slik analyserte vi undersøkelsen
Vi brukte de offentlige, konfidensialitetsbehandlede mikrodataene fra TIC Empresas 2025 fra NIC.br/Cetic.br. Intervjuene fant sted i Brasil fra februar 2025 til januar 2026. Undersøkelsen dekker aktive, formelle private foretak med minst 10 sysselsatte innenfor de definerte sektorene.[1][3][4]
Analysen starter med spørreskjemaets avklaring av IT-område, IT-avdeling eller IT-spesialist. Deretter beholder vi bedrifter uten noe ja-svar på de 7 oppførte KI-teknologiene og med ja-svar på spørsmålet om opplevde kostnader. Hovedberegningen deler undersøkelsesvekten til bedrifter som uttrykkelig rapporterer bekymringer om både ansatte og data, på vekten til hele den kvalifiserte gruppen med kostnadsbekymring. Ukjente svar om ansatte eller data beholdes i nevneren.
Vi beregnet utvalgsusikkerhet med de 200 medfølgende kombinerte bootstrap-replikatvektene. Intervallene beskriver usikkerhet for individuelle estimater, ikke alle mulige feilkilder. Vi viser bare resultater som oppfyller våre forhåndsdefinerte krav til datagrunnlag og offentliggjøring; utelatte fordelinger skal ikke regnes som 0.[8]
Vi fastsatte forskningsspørsmålet og beregningene før vi undersøkte de kombinerte resultatene. Under kildekontrollen dokumenterte vi en inkonsistens i publiserte svarkoder utenfor analysegruppen og rettet en for presis sammenligning med publiserte referansetabeller. Nedlastingen registrerer hva som ble endret, og når. Endringene påvirket ikke analysepopulasjonen eller målberegningene. En uavhengig beregning gjenskapte det publiserte resultatet.[8]
Den offentlige filen er konfidensialitetsbehandlet. Cetic.br kontrollerer nytteverdien mot de publiserte tabellene, men det bekrefter ikke at hver ny analyse av kombinerte svar er identisk med en analyse av de opprinnelige intervjuene.[7]
Den generelle ideen om at bekymringer om ansatte, data og økonomi kan eksistere samtidig, er etablert. Tidligere forskning grupperte bedrifter etter kombinasjoner av hindringer, og produsentrapporten fra 2025 omtaler mennesker og data blant kravene til innføring. Vårt bidrag er et direkte estimat av utvalgte bekymringer rapportert sammen i denne bestemte gruppen med kostnadsbekymring, ikke oppdagelsen av en ny årsak til manglende innføring.[5][6]
Ingen registrering nødvendig. Tabellen inneholder historiske, aggregerte resultater. Pakken inneholder oversatte forklaringer av metoden, kildekontrollen og sikkerhetstiltakene for offentliggjorte resultater; den videreformidler ikke individuelle undersøkelsesregistreringer.
Kilder og merknader
- NIC.br/Cetic.br, TIC Empresas 2025, offentlige grunnleggende mikrodata etter konfidensialitetsbehandling, versjon 1.0, utgitt 15. juni 2026. Kildedataene krediteres under CC BY 4.0. Prosentandelene her er Influence IQs beregninger fra publiserte registreringer, ikke sitater av et publisert hovedresultat.
- Spørreskjema for TIC Empresas 2025, H9 og H13. H9 dekker 7 KI-teknologier etter en avklaring av IT-område/-avdeling eller spesialist. H13 følger når ingen brukssvar er ja, inkludert ukjente eller ubesvarte svar om bruk. H13_A gjelder kostnader som virker for høye; H13_B gjelder ansattes kompetanse; H13_D kombinerer datatilgjengelighet og datakvalitet.
- Metoderapport for TIC Empresas 2025. Utvalgsrammen dekker aktive, formelle private foretak med 10 eller flere sysselsatte i angitte Cempre/CNAE-sektorer. Dette er ikke et utvalg av alle brasilianske organisasjoner, mikrobedrifter, selvstendige innholdsskapere eller enkeltarbeidstakere. Modul H ble samlet inn i alle 3 undersøkelsesrundene.
- Innsamlingsrapport for TIC Empresas 2025. Feltarbeidet gikk fra februar 2025 til januar 2026. Rapporten oppgir 4 174 fullførte intervjuer; den offentlige utgivelsen inneholder 4 171 registreringer. Dokumentene som er gjennomgått, forklarer ikke forskjellen. Vi brukte den fastlåste offentlige utgivelsen uten å legge til registreringer for å matche intervjuantallet.
- Emerson Gomes dos Santos and Márcia Siqueira Rapini, Barreiras na Adoção Combinada de Tecnologias Digitais por Empresas Brasileiras: uma proposta de tipologia (2024). Denne tidligere analysen bruker TIC Empresas 2021 og klyngeanalyse til å studere kombinasjoner av hindringer. Den dokumenterer relevant tidligere arbeid, ikke et direkte sammenlignbart estimat for vår betingede gruppe fra 2025.
- Produsentrapport for TIC Empresas 2025, særlig side 94–95 i Natália Marroni Borges’ omtale av KI-innføring og institusjonalisering. Omtalen peker på data, mennesker, kompetanse og styring som hensyn ved innføring. Analysen vår hevder ikke at disse generelle ideene er nye.
- Cetic.brs veiledning om mikrodata beskriver omkoding og undertrykking for å verne konfidensialitet, med nytteverdi vurdert mot den publiserte tabuleringsplanen. Den fastslår ikke hvilken behandling som påvirket en bestemt publisert registrering, og garanterer ikke at hver ny sammenheng mellom kombinerte svar er uendret fra de opprinnelige intervjuene. NIC.br/Cetic.br støtter ikke offisielt vår analyse eller våre tolkninger.
- Influence IQs metode- og reproduksjonspakke. 11 publiserte registreringer markerte alle 7 KI-brukspunktene som ikke relevante, mens de 9 begrunnelsesfeltene brukte andre svarkoder; disse lå allerede utenfor vår definerte analysepopulasjon. Alle registreringer ble beholdt. Vi reviderte også en sammenligning av kontrollpresisjon etter å ha undersøkt de publiserte tabellene, før målresultatet ble beregnet. Pakken registrerer begge endringene, usikkerhetsberegningene og sikkerhetstiltakene for offentliggjorte resultater. Den inneholder ingen individuelle registreringer.
Artikkelen og tabelletikettene finnes på alle artikkelspråk. Kildespørreskjemaet er på portugisisk; den tekniske reproduksjonspakken inneholder oversatte forklaringer. Den brasilianske populasjonen og undersøkelsesperioden februar 2025–januar 2026 er de samme i alle versjoner.